Historien fortsetter for kringkastingshuset

KKH skal bevares og videreutvikles til Norges mest nyskapende kulturhub, og skal tilby overnatting, arbeidsplasser, møteplasser og opplevelser med husets ikoniske arkitektur og kvaliteter som rammeverk for unik kulturformidling.

Intensjon

Den første konkurransen om Kringkastingshuset (KKH) fant sted i 1935 og ble vunnet av arkitekt Nils Holter. I dag, 87 år senere, er det igjen duket for et nytt kapittel i bygningens historie. Den gang var hovedoppgaven å skape et tilholdssted for Norges Rikskringkasting (NRK). Siden bygningen ikke lenger møter behovene til NRK, er oppgaven nå noe mer fri og sammensatt. Hvordan skal bygningen på nytt, kringkastes som et betydningsfullt sted, med respekt for historien, men også basert på nye behov i et moderne samfunn? Vårt prosjekt er et innspill til den videre bruken av bygningen og området.

Hovedgrep

Marienlyst Utvikling AS har en visjon om å skape et mangfoldig, grønt, levende og urbant område, som viderefører Marienlyst sine unike kulturopplevelser og naturkvaliteter. Dette gir et godt og inspirerende utgangspunkt for paralelloppdraget. Bygningen vil kringkastes som en moderne kulturhub på Marienlyst, delvis basert på kvalitetene som ligger i bygningen etter NRK, men også basert på nye kvaliteter og konstellasjoner av program, fagfolk og besøkende.

KKH er omfattet av et vedtak om delfredning. Selve anlegget, med vekt på første byggetrinn, har usedvanlige kvaliteter, både arkitektonisk, i kraft av sin beliggenhet og sin historie. Det er derfor viktig å trå forsiktig rundt de delene av bygningen som omfattes av fredningen. De bevaringsverdige fasadene består. Ny bruk skal sammenfalle med eksisterende bruk. Vi ser for oss at området i A- og E-fløyen brukes til kontorer og øvingshotell, som vil få nytte av de ekstremt kvalitetsrike studioene som dermed bevares ved bruk.

Vi har videre valgt å bevare så mye av den resterende bygningsmassen som mulig, basert på dagens mål om en bærekraftig utvikling. B-, C- og M- fløyen bevares, og endres hovedsakelig på innsiden, for å kunne tilpasses en ny bruk som hotell og bevertning. Utvendig beholdes fasadene som de er, med unntak av fasadene i C-fløyen, som males i en kopperaktig farge for å binde sammen det nye med det gamle. T-fløyen skulle i utgangspunktet rives, men nå som konkurransen åpner for det, vil vi utforske hvilke muligheter som ligger i å bevare denne. Her har vi plassert en rekke programmer som kan være nyttige for nærområdet. En stor matbutikk, individuelle butikker, treningssenter og muligheter for coworking. Siden T-fløyen ikke er bevaringsverdig gir det oss en unik mulighet til å leke oss med volumet og å tilpasse denne til ny bruk, ny omkringliggende situasjon og moderne arkitektur. Her trår vi mindre forsiktig.