Ett av de viktigste elementene for å skape et levende og inkluderende byliv er utformingen av kantsonene – området der bygningene møter byrommet. For Lise Almquist, prosjektansvarlig for Marienlyst og arkitekt, er det avgjørende å sikre at kantsonene i prosjektet inviterer til aktivitet og fellesskap, samtidig som de ivaretar beboernes behov for privatliv.

Kantsonen spiller en viktig rolle for bylivet

Kantsonene er et område som ofte blir oversett i byutviklingen, men som spiller en svært viktig rolle for bylivet. Almquist beskriver kantsonene der bygningens fasader møter det offentlige byrommet, altså overgangen mellom bygningene og de stedene vi beveger oss gjennom byen.

– Kantsonen er der bylivet skjer. Det er der vi stopper opp, møter byen og hverandre. Derfor er det avgjørende at disse områdene både er attraktive og funksjonelle, slik at folk har lyst til å være der, forteller Almquist.

Det er nemlig i kantsonene bylivet utspiller seg – på fortauet, ved inngangene til butikkene, og i de små uteplassene som oppstår mellom bygningene. Dette er områdene der folk går, møter andre og oppholder seg.

Balanse mellom åpenhet og privatliv

I Marienlyst-prosjektet jobber arkitektene med å finne en balanse mellom å skape åpne og innbydende næringsfasader, samtidig som de ivaretar privatlivet til beboerne i første etasje.

– For næringsarealene handler det om å ha god kontakt mellom det som skjer inne i bygningene og ute på fortauet. Samtidig er det viktig at boligene på bakkeplan har en viss skjerming, så de som bor der kan ha et privat rom, sier Almquist.

For å oppnå dette, jobber de blant annet med løsninger som høydeforskjeller mellom gateplan og første etasje, samt bruk av inntrukne balkonger og hevede første etasjer. Vinduer og inngangspartier bør plasseres for å skape både kontakt og skjerming, slik at kantsonene både kan fungere som møteplasser og som private soner for beboerne.

Inspirasjon fra nært og fjernt

Prosjektet har hentet inspirasjon fra nærområdet og andre byer, både i Norge og utlandet. Almquist trekker frem nabolag som Fagerborg og Adamstuen som nære eksempler med mange vellykkede løsninger for kantsoner.

– Det finnes mange gode eksempler på hvordan kantsoner kan utformes i Oslo, med grønne forhager, vakre inngangspartier og hevede førsteetasjer. Vi ønsker å videreføre disse prinsippene til Marienlyst og i tillegg tilføre vårt eget særpreg, sier Almquist.

Marienlyst ligger i et av Oslos grønneste områder, og prosjektet tar hensyn til dette ved å integrere naturverdiene.

– Grønt er ikke bare en estetisk verdi. Det øker også kvaliteten på byrommene, og det er noe alle setter pris på, uavhengig av alder og bakgrunn. Grøntområdene gir liv og skjønnhet, og er en varig investering i både byrommet og livskvalitet, sier Almquist.

Et sted for alle

Medvirkning fra lokalsamfunnet har vært viktig i utviklingen av Marienlyst. Prosjektteamet har hatt mange møter med nærmiljøet for å få innspill på utformingen av byrommene.

– Det har vært veldig viktig for oss å lytte til de som bor i området. Deres innspill har vært uvurderlige når vi jobber med utformingen, sier Almquist.

Når Marienlyst står ferdig, håper Almquist at området vil bli sett på som et inkluderende, trygt og trivelig sted. Et sted der både beboere, næringsdrivende og besøkende kan føle seg hjemme.

– Vi ønsker at Marienlyst skal være et sted hvor folk har lyst til å oppsøke og tilbringe tid, enten det er for å oppleve kultur, handle, jobbe, bo eller bare gå en tur. Kantsonene skal bidra til at området føles levende og tilgjengelig for alle, uavhengig av om det er hektisk aktivitet eller en rolig søndag, avslutter Almquist.