For publikum begynner musikken gjerne på scenen eller når en låt kommer ut. For musikeren begynner den et annet sted: i øvingsrommet.

På Kiellands plass i Oslo har Øveriet 67 slike rom. Rundt 1300 musikere, fordelt på cirka 330 band, bruker huset. Noen leier noen timer i måneden, andre har eget rom og tilgang døgnet rundt. Siden starten i 2006 har Øveriet vokst fram som et stort arbeids- og produksjonsmiljø for musikere i Oslo.

Nå kan 20 års erfaring bli med videre til Radiohuset.

Bygget stein for stein

Magnus Westgaard startet Øveriet sammen med Gerhard Mork i 2006. Bakgrunnen var ganske enkel: De så et stort behov for gode øvingsrom, og ønsket å bygge dem med kvalitet og et langsiktig perspektiv.

Siden har Øveriet vokst rom for rom og byggetrinn for byggetrinn. Det har gitt Westgaard og kollegaene en type kunnskap som er vanskelig å lese seg til: Hva trenger musikere faktisk for å arbeide godt? Hvordan bygger man rom hvor et band kan spille høyt uten å ødelegge arbeidsdagen til naboen? Og hvordan driver man et stort hus fullt av musikere, hver eneste dag?

– Øveriet har vokst mye og blitt stort, men det har blitt til ved «klatting», hvis man skal bruke et litt negativt ord. Det har blitt kjempebra, men det er mange ting jeg ville gjort annerledes hvis jeg kunne planlagt alt fra start, sier Westgaard.

Klatting betyr ikke at utviklingen har vært tilfeldig. Snarere tvert imot. Øveriet er utviklet systematisk over mange år, men innenfor rammene av et eksisterende bygg og etter hvert som nye behov og muligheter har dukket opp.

Radiohuset gir en sjelden anledning til å stille spørsmålet på nytt: Hva ville vi gjort hvis vi kunne tenke helheten fra starten?

Fra øvingsrom til et helt produksjonsmiljø

Det er her koblingen mellom Øveriet og Radiohuset blir virkelig interessant.

Radiohuset rommer allerede noen av landets beste fasiliteter for lydproduksjon og kulturformidling, med studioer som samtidig bærer en helt særegen del av norsk kulturhistorie. Ferds ambisjon er å bevare disse kvalitetene, men åpne huset for langt flere miljøer når NRK flytter ut.

– Øveriet er interessant for Radiohuset fordi de kommer med mer enn et behov for lokaler. Når vi samtidig har noen av landets beste studioer, med en helt særegen historie, ligger det et veldig spennende potensial i å koble dette sammen med øvingsmiljøer, utdanning, produksjon og scener, sier direktør for Marienlyst, Øyvind Svare Lorentzen.

For Westgaard åpner det en helt annen mulighet enn å etablere enda et sett med øvingsrom.

– Det å kunne tenke en helhetlig løsning fra start gir enorme muligheter i Radiohuset til å designe og utvikle et kulturproduksjonsanlegg der alt henger sammen. Det motiverer meg veldig.

Han ramser opp øvingsrom, lyd- og innspillingsstudioer, preproduksjonslokaler og scener. Men også det som ofte glemmes når et kulturbygg tegnes: støttefunksjonene og stedene der folk faktisk møtes.

– Veldig viktig er også mingleområdene og det å samle mange kulturaktører under samme tak. Det gir helt andre muligheter enn Øveriet har i dag.

Hvis musikkutdanning også blir en del av Radiohuset, kan en student bevege seg mellom utdanning og øving, musikere mellom øvingsrom og studio, og produksjonen videre mot scene og publikum. Det er nettopp slike koblinger Ferd ønsker å utforske i utviklingen av huset.

Et hus man kan komme inn i

Det er også en helt konkret begrensning ved dagens Øveriet som Westgaard gleder seg til å kunne tilby fremtidige brukere på Marienlyst.

– Vi har ingen gateinngang der vi er i dag. Det er ikke åpent for publikum, og det er et stort savn. Det ser jeg veldig fram til å få på Radiohuset.

På Marienlyst kan et miljø som i dag først og fremst er musikernes arbeidsplass bli del av et hus som vender seg mot nabolaget, byen og publikum. Ferd ønsker at Radiohuset skal gå fra å være et relativt lukket bygg til en åpen kulturarena hvor ulike miljøer møtes.

Og huset kommer ikke tomhendt til møtet.

– Det historiske suset som ligger over bygget og lokalene og de ikoniske studioene, tilfører en ekstra dimensjon. Man starter liksom ikke på scratch med å utarbeide en profil. Det er en del ting som er gitt med profilen til dette stedet. Og det tenker jeg er utelukkende positivt.

Fra barn og unge til de profesjonelle

Westgaard vil heller ikke at en mulig etablering på Marienlyst bare skal bli «mer Øveriet».

– Jeg har lyst til at det vi skaper på Radiohuset ikke bare skal være mer av Øveriet, eller mer av det vi allerede har gjort.

Han ser blant annet muligheter for å spisse deler av miljøet mot bestemte fagmiljøer og sjangre. Og for å bygge broer begge veier: mellom utdanning og profesjonelt musikkliv, men også mellom de profesjonelle og dem som ennå ikke har sitt første instrument.

Øveriet arbeider allerede med en ordning hvor brukt og ødelagt musikkutstyr samles inn, repareres og skal kunne lånes ut gratis til ungdom. Westgaard håper det kan vokse fram mot en mulig etablering i Radiohuset.

– Det drømmer jo jeg om at vi skal kunne skalere i noen år framover og lansere i full skala på Radiohuset som en del av et helhetlig kulturtilbud. Fra lavterskel for barn og unge, til amatører og ambisiøse amatører og helt opp til de aller mest profesjonelle aktørene og utøverne, utdanningsinstitusjonene og de profesjonelle fagmiljøene.

Nå er Radiohuset planen

Intensjonsavtalen er foreløpig nettopp det: en avtale om å arbeide videre mot en mulig etablering.

Men for Øveriet har den allerede fått en ganske konkret konsekvens. Westgaard har vært i dialog med andre eiendomsaktører og hadde også kommet et stykke i planleggingen av en annen etablering i Oslo. Det arbeidet er nå lagt bort.

– Nå fokuserer vi på Radiohuset, og vi skal ikke utvide noe annet sted. Nå er det det som er planen.

For Westgaard handler avtalen også om tillit. At Øveriet har tillit til at Ferd forstår hva kultur kan bety for byen og menneskene som bor der – og at Ferd på sin side har tillit til erfaringen og gjennomføringsevnen Øveriet tar med seg.

Og bak alle de konkrete mulighetene ligger det noe større.

– Jeg blir fylt av ærefrykt og ydmykhet av tanken på at jeg rett og slett kanskje skal få muligheten til å være med og påvirke hvordan Radiohuset skal utvikles videre i de neste generasjonene.

Så lar han den tanken henge et øyeblikk, før han går tilbake til det praktiske. Til rommene, musikerne og alt som faktisk skal fungere.

Det er kanskje akkurat der Øveriet og Radiohuset passer særlig godt sammen: Et hus med en stor historie – og et miljø som gjennom 20 år har lært at kultur også handler om alle de små tingene som må fungere hver eneste dag.