I oktober sendte Ferd Eiendom inn planforslaget for utviklingen av Marienlyst. Her er det overordnede byplangrepet for bebyggelse og uterom definert, sammen med prinsipper for arkitektur, landskap og byrom som skal ligge til grunn for den videre utviklingen av området.

Men kvaliteten på byen avgjøres ikke i de store grepene alene. Den formes videre gjennom detaljering, materialvalg, innganger, fasader, beplantning, møblering og ikke minst overgangene mellom bygninger og byrom.

– Vi dro ikke til Paris for å finne et uttrykk eller en stil vi skal kopiere. Vi dro for å oppleve hvordan byliv, arkitektur og gode møteplasser kan fungere, eller ikke fungere, og da er Paris nærmest som et laboratorium, sier Almquist.

Marienlyst kan eller skal ikke bli som Paris. Oslo har en helt annen størrelse, historie. tetthet, befolkning, klima og kultur. Men det finnes noen grunnleggende kvaliteter ved gode byer som går igjen: om det finnes gode steder å oppholde seg, hvordan offentlige og private rom møtes, hvordan bygningene møter gaten, og om arkitekturen både har variasjon og sammenheng.

Samtidig er ikke en god by bare et spørsmål om form. De store grepene og den fysiske utformingen må spille sammen med innholdet – hva vi fyller byggene og byrommene med, hvem som bruker dem og når. Og noe av det viktigste er kanskje å akseptere at en bydel må få utvikle seg, endre seg og gro frem over tid.

Et sentralt tema på studieturen var den fysiske utformingen. Her er det særlig tre kvaliteter ved Paris som Ferd Eiendom ønsker å ta med i utviklingen av Marienlyst: bygulvet og møtet mellom bygninger og byrom, det rike, men samtidig sammenhengende taklandskapet, og en arkitektur med et variert, men helhetlig og beslektet uttrykk.

Førsteetasjene setter premissene

Et tydelig prinsipp, særlig i de gamle bydelene, er hvordan mange av bygningenes førsteetasjer er fargerike, detaljerte og utadvendte, mens etasjene over har et mer rolig og enhetliguttrykk.

– Førsteetasjene er der det skjer. På byvandringen la vi merke til at de mange steder skilte seg ut på en positiv måte. De øvre delene av bygningene kan være mer diskré og rolige, mens førsteetasjene har et rikere uttrykk og en sterkere forbindelse til livet i gaten, sier Almquist.

Førsteetasjen er den delen av bygningen som oppleves på nært hold. Her ligger innganger, vinduer, serveringssteder, butikker og andre funksjoner som kan skape aktivitet og variasjon. Samtidig kan møtet med bygningen oppleves lukket dersom fasaden blir ensformig eller avstanden mellom livet inne og ute blir for stor.

På Marienlyst er møtet mellom bygningene og byrommene allerede et viktig tema. Ambisjonen er at et område som tidligere har vært relativt lukket institusjonsområde, skal åpnes og knyttes tettere til byen rundt.

Byrom må gi plass til det uplanlagte

På studieturen fikk de også oppleve eksempler både på gode og mindre gode byrom, og hvor viktige det er at bygningene og funksjonene rundt spiller sammen.

– Byrom blir ikke gode bare fordi de har riktig størrelse eller en fin form på et plankart. De må utformes til steder der mennesker faktisk ønsker å være og slå seg ned. Plassering og utforming av vegetasjon, benker og andre sittemuligheter er helt avgjørende for hvem som kan bruke stedet, hvor lenge de blir, og om rommet oppleves inkluderende.

Her mener Almquist at Norge og de øvrige skandinaviske landene har en kultur vi bør være stolt av når det gjelder å utvikle trygge og inkluderende byrom.

– Vi tar ofte for gitt at offentlige steder skal være reelt offentlige, tilgjengelige, trygge og mulige å bruke for alle. I andre land er det langt mer vanlig med private, stengte parker, eller bymøbler og benker som er utformet for å unngå å ligge på dem. Diskusjonen om benker viser at dette ikke bare handler om møblering, men om hvilket byliv og hvilket fellesskap vi ønsker å legge til rette for, sier hun.

Overgangen mellom offentlig og privat

Flere av stedene i Paris gjorde det tydelig at grensen mellom offentlige og private byrom må bearbeides bevisst.

– Det interessante er samspillet mellom de offentlige rommene og de mer private eller halvprivate områdene. Når overgangene fungerer, forstår man intuitivt hvor man kan gå, hvor man kan oppholde seg, og hvor man nærmer seg noens bolig eller arbeidsplass. Det skaper både trygghet og variasjon, sier Almquist.

Dette er særlig relevant på Marienlyst, hvor offentlige gater, parker og torg skal møte boligenes gårdsrom og andre mer skjermede arealer.

Takene er en del av byen

Også når det gjelder taklandskapet, mener Almquist studieturen bekreftet verdien av å hente inspirasjon fra Paris.

Ved å trekke inn og forme de øverste etasjene kan vi skape et variert taklandskap med plass til både boliger og uteoppholdsarealer. Det gir større variasjon i volum og silhuett enn de flate takflatene som har preget mye nyere bebyggelse, sier hun.

På Marienlyst skal takene inngå som en del av den samlede arkitekturen og opplevelsen av området. Oppmerksomheten mot taklandskapet oppsummerer samtidig en viktig erfaring fra turen: Kvaliteten i en bydel skapes ikke av ett enkelt grep, men av at førsteetasjer, byrom, overganger og taklandskap fungerer godt sammen. Dette er observasjoner og erfaringer vi tar med oss i den videre utviklingen av Marienlyst.