Historien fortsetter for Kringkastingshuset
Opplev Kringkastingshuset – et symbol på Norges kulturarv
Velkommen til et nytt kapittel i Marienlysts historie, hvor kultur og fellesskap tar plass side om side.
Siden 1950 har det ærverdige Kringkastingshuset stått som et nasjonalt ikon på Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1. I dag, med NRKs flytting til Ensjø, er det vi i Ferd Eiendom som skal føre arven videre, og forvandle Kringkastingshuset til et åpent og aktivt kulturkvartal for fremtiden.
Det fredede Kringkastingshuset forblir et landemerke, mens vi skaper en stor, sammenhengende park rundt bygget – et grønt hjerte i Oslo. Store studio vil fortsette å være en viktig scene for nye, etablerte talenter og et sted hvor vår felles kulturarv feires og utvikles.
Vi har en visjon om å åpne Kringkastingshuset for alle, og fylle det med et mangfold av kulturtilbud, arbeidsplasser, utdanning, overnatting og sosiale møteplasser som kafeer og restauranter
Radiohusenes historie
I årene mellom 1. og 2. verdenskrig ble radio utviklet til et massemedium som ble et viktig instrument for nasjonal folkeopplysning.
I Norge startet radiosendinger først privat i 1925. Norsk rikskringkasting ble etablert i 1933. Radio var en kilde til kulturelle impulser og lytterne kunne følge Europas dramatiske utvikling i mellomkrigstiden, formidlet av et statlig medium. Man kan forestille seg hvilken tillit befolkningen hadde til radioen og NRK. Quisling begikk statskupp i Norge i april 1940 ved å overta mikrofonen i NRKs radiostudio. Å lytte til NRKs sendinger fra London og Boston ble straffbart under den tyske okkupasjonen. Dette viser tydelig hvilken stilling radioen hadde i samfunnet.
I 30-årene ble det planlagt og bygget radiohus i flere vestlige land. Tidlig ute var England/Storbritannia med Broadcasting house for BBC som ble tatt i bruk 1932. Radiohusene var en ny bygningstype som representerte den nye tiden, og arkitektene for disse bygningene reiste rundt og ble inspirert av hverandre. I Danmark og Norge ble radiohusene planlagt omtrent på samme tid og arkitektonisk sett er det et stort slektskap. Man kan gjenkjenne en estetikk som er knyttet til det store framskrittet og den viktige stillingen radioen representerte. Rikdommen i byggenes utforming og materialbruk viser hvor vesentlige, nasjonale byggeoppgaver dette var. Akustikk var et viktig formingskriterium og radiobølger en viktig inspirasjon. Byggene ble også bygget i en tid da modernismen for alvor fant fotfeste og man kan nesten høre de sprakende, svingende jazztonene i arkitekturen og estetikken. Man kan også kjenne igjen estetikken i byggene som ble planlagt i den samme perioden i Tyskland og Østerrike selv om de politiske strømningene i disse landene nok påvirket arkitekturen i en mer klassisistisk enn modernistisk retning.
Radiohusene var starten på utviklingen av massemedia og har nå levd gjennom en omfattende utvikling. Bygningene representerer en viktig del av vår historie og innehar kvaliteter som står seg langt utover den teknologiske utviklingen som gjør at de blir fraflyttet. I Berlin er Funkhaus Berlin utviklet til en konsertarena og et co-working miljø for lydproduksjon. Radiohuset i København er tatt i bruk av det kongelige danske musikkonservatorium. I Oslo blir Norges Kringkastingshus fortsatt brukt som radiohus og når NRK flytter til Normannløkka vil huset bevares og videreutvikles til kulturhub, og skal tilby overnatting, arbeidsplasser, møteplasser og opplevelser med husets ikoniske arkitektur og kvaliteter som rammeverk for kulturformidling.
Beskrivelse av KIMAs vinnerforslag for paralelloppdraget
Intensjon
Den første konkurransen om Kringkastingshuset (KKH) fant sted i 1935 og ble vunnet av arkitekt Nils Holter. I dag, 87 år senere, er det igjen duket for et nytt kapittel i bygningens historie. Den gang var hovedoppgaven å skape et tilholdssted for Norges Rikskringkasting (NRK). Siden bygningen ikke lenger møter behovene til NRK, er oppgaven nå noe mer fri og sammensatt. Hvordan skal bygningen på nytt, kringkastes som et betydningsfullt sted, med respekt for historien, men også basert på nye behov i et moderne samfunn? Vårt prosjekt er et innspill til den videre bruken av bygningen og området.
Hovedgrep
Ferd Eiendom har en visjon om å skape et mangfoldig, grønt, levende og urbant område, som viderefører Marienlyst sine unike kulturopplevelser og naturkvaliteter. Dette gir et godt og inspirerende utgangspunkt for paralelloppdraget. Bygningen vil kringkastes som en moderne kulturhub på Marienlyst, delvis basert på kvalitetene som ligger i bygningen etter NRK, men også basert på nye kvaliteter og konstellasjoner av program, fagfolk og besøkende.
KKH er omfattet av et vedtak om delfredning. Selve anlegget, med vekt på første byggetrinn, har usedvanlige kvaliteter, både arkitektonisk, i kraft av sin beliggenhet og sin historie. Det er derfor viktig å trå forsiktig rundt de delene av bygningen som omfattes av fredningen. De bevaringsverdige fasadene består. Ny bruk skal sammenfalle med eksisterende bruk. Vi ser for oss at området i A- og E-fløyen brukes til kontorer og øvingshotell, som vil få nytte av de ekstremt kvalitetsrike studioene som dermed bevares ved bruk.
Vi har videre valgt å bevare så mye av den resterende bygningsmassen som mulig, basert på dagens mål om en bærekraftig utvikling. B-, C- og M- fløyen bevares, og endres hovedsakelig på innsiden, for å kunne tilpasses en ny bruk som hotell og bevertning. Utvendig beholdes fasadene som de er, med unntak av fasadene i C-fløyen, som males i en kopperaktig farge for å binde sammen det nye med det gamle. T-fløyen skulle i utgangspunktet rives, men nå som konkurransen åpner for det, vil vi utforske hvilke muligheter som ligger i å bevare denne. Her har vi plassert en rekke programmer som kan være nyttige for nærområdet. En stor matbutikk, individuelle butikker, treningssenter og muligheter for coworking. Siden T-fløyen ikke er bevaringsverdig gir det oss en unik mulighet til å leke oss med volumet og å tilpasse denne til ny bruk, ny omkringliggende situasjon og moderne arkitektur. Her trår vi mindre forsiktig.
Etter vårt skjønn ligger, bokstavelig talt, mulighetsrommet for plassering av ny bygningsmasse til dels på tak, men hovedsakelig i mellomrommet mellom B- og C-fløyen. Her legger vi inn et stort, fleksibelt, dobbelthøyt volum, samt en ny hotellfløy over dette, H-fløyen. Det dobbelhøye volumet omfatter en Palmehave til bruk i forlengelsen av bevertningen mot sørvest, men hovedsakelig huser volumet Store stua. Navnet er inspirert av Store studio, men Store stua er større og mer fleksibel i bruk, for å kunne møte flere ulike behov. Mens Store studio brukes til akustisk musikk, vil Store stua tilrettelegges for forsterket musikk. Prosjektets rolle/tilpasning til omgivelsene/bygulvet: Kulturhub på Marienlyst er et velkjent område i Oslo og i Norge. Kjærkomment som et konkret sted i Oslo og noe mer abstrakt kjent som et sted hvor NRK produserer sitt innhold. Etter NRK har forlatt området, vil bygningen gå fra en totalt introvert bruk til en mer ekstrovert bruk, som aktivt tar del i byen. I takt med økende boligbygging i Oslo, spesielt i de eldre industriområdene, er det flere og flere arealer, som tidligere var tilgjengelige for kulturproduksjon, som har blitt revet eller ombygget. Vi ser for oss at dette kan gi et godt grunnlag for en ny kulturhub på Marienlyst, som vil trekke til seg folk fra nær og fjern.
Studiofasilitetene i Kringkastingshuset innehar unike kvaliteter både teknisk, estetisk og kulturhistorisk. Vi mener studioene og øvingsrommene kan utgjøre stammen i en nasjonal kulturhub med vekt på musikk og lydproduksjon. Oslo og Norge har en vital og voksende musikkindustri som gjør seg bemerket internasjonalt. I Oslo er det i dag stor etterspørsel etter studio og øvingsfasiliteter både for profesjonelle og amatører. Marienlyst har både fasilitetene og auraen for et senter for lydproduksjon. Det kan oppstå fruktbare synergier mellom lydproduksjon, kulturproduksjon, ny konsertsal og det profilerte Store studio. Hotellet, bevertningslokalene, kontorarealene og næringsarealene støtter opp om kulturhub’en og skaper møteplasser, samt anledninger for samhandling og begivenheter. På denne måten kan Marienlyst være et levende sted, både nasjonalt og internasjonalt, samt bidra til byliv og aktivitet i Oslo og i nærområdet.
