–  Vi er stolte av å ha Jan Gehl med som rådgiver i Marienlyst-prosjektet. Han gir oss skarpe, konkrete råd, og det er betryggende å få bekreftet at vi allerede har gjort mye riktig, sier prosjektansvarlig Lise Almquist i Ferd Eiendom.

Gehl er en pioner innen menneskevennlig byutvikling og har i over 50 år forsket på hva som skaper liv mellom husene. Hans filosofi er enkel:

Byrom må utformes for menneskene som skal bruke dem – ikke bare for å fylle plass på kartet.

Jan Gehl besøkte Ferd og Marienlyst første gang i januar, da han holdt et inspirerende foredrag om byliv og byutvikling. Bare noen uker senere kom han tilbake for å holde en workshop med arkitektene og landskapsarkitektene på prosjektet. Her gikk han grundig gjennom planene og kom med konkrete innspill, blant annet om hvordan man skaper byrom folk faktisk har lyst til å oppholde seg i. 

– Før måtte man jo ut for å dra på jobb eller handle varer, det er det mange som ikke trenger lengre med hjemmekontor og netthandling. Så hvorfor skal folk ønske å være ute? Det er spørsmålet vi må svare på når vi planlegger byrom, sa Gehl under foredraget han holdt for Ferd tidligere i år.  

Han pekte spesielt på studentene som viktig brukergruppe for området – og stilte spørsmål ved hva som faktisk skal gjøre Marienlyst attraktivt for dem. 

Gehls råd har allerede ført til konkrete justeringer og styrking av viktige grep i prosjektet. For å skape en mer menneskelig skala i sentrale byrom, er byggehøyder rundt flere av de viktigste byrommene ytterligere senket. Hovedforbindelsen mot Blindern er justert for å skape en bedre flyt opp mot Blindern, og enkelte bygg er flyttet for å gi bedre plass og samspill mellom bebyggelse og uteområder. 

– Dette handler ikke om overfladiske endringer, men om hvordan folk faktisk bruker byen.

Gehl er tydelig på at mange prosjekter planlegger byrom som er for store. Han oppfordrer oss til å tenke mindre og grønnere, og bruke natur til å definere og aktivisere arealene, sier Almquist. 

For prosjektteamet har Gehls oppfølging vært både inspirerende og beroligende. 

– Han sa det rett ut: mange av feilene han ofte ser i prosjekter, har vi unngått. Det gir oss trygghet på at vi er på riktig vei, sier Almquist. 

Gehls engasjement i Marienlyst-prosjektet er en del av Ferd Eiendoms mål om å utvikle et område med tydelig identitet og høy kvalitet i både ute- og innerom.  

– Målet er å skape en levende bydel som inviterer til bruk, og ikke bare opphold. Marienlyst skal ha en stor bypark, nye kvartalsstrukturer og være åpent for alle. Vi er stolte over at Gehl vil rådgi oss, slik at området blir et sted folk har lyst til å besøke og oppholde seg, avsluttet Almquist. 

Ett av de viktigste elementene for å skape et levende og inkluderende byliv er utformingen av kantsonene – området der bygningene møter byrommet. For Lise Almquist, prosjektansvarlig for Marienlyst og arkitekt, er det avgjørende å sikre at kantsonene i prosjektet inviterer til aktivitet og fellesskap, samtidig som de ivaretar beboernes behov for privatliv.

Kantsonen spiller en viktig rolle for bylivet

Kantsonene har ofte blitt oversett i byutviklingen, men spiller en svært viktig rolle for bylivet. Almquist beskriver kantsonene som møte mellom bygningen og dens fasade, byrommet og forholdet mellom funksjonen inne og ute.  

– Kantsonen er der bylivet skjer. Det er der vi stopper opp, møter byen og hverandre. Derfor er det avgjørende at disse områdene både er attraktive og funksjonelle, slik at folk har lyst til å være der, forteller Almquist.

Det er nemlig i kantsonene bylivet utspiller seg – på fortauet, ved inngangene til butikkene, og i de små uteplassene som oppstår mellom bygningene. Dette er områdene der folk går, møter andre og oppholder seg.

Balanse mellom åpenhet og privatliv

I Marienlyst-prosjektet jobber arkitektene med å finne en balanse mellom å skape åpne og innbydende næringsfasader, samtidig som de ivaretar privatlivet til beboerne i første etasje.

– For næringsarealene handler det om å ha god kontakt mellom det som skjer inne i bygningene og ute på fortauet. Samtidig er det viktig at boligene på bakkeplan har en viss skjerming, så de som bor der kan ha et privat rom, sier Almquist.

For å oppnå dette, jobber de blant annet med å sikre riktige høydeforskjeller mellom gateplan og første etasje, soner for opphold og grønt langs fasadene samt bruk av inntrukne balkonger. Vinduer og inngangspartier må plasseres og utformes på en måte som muliggjør både kontakt og skjerming. Slik fungerer kantsonene både som møteplasser, buffere og som grønne soner. 

Inspirasjon fra nært og fjernt

Prosjektet har hentet inspirasjon både fra nærområdet og andre byer, både i Norge og utlandet. Almquist trekker frem nabolag som Fagerborg og Adamstuen som nære eksempler med mange vellykkede løsninger for kantsoner.

– Det finnes mange gode eksempler på hvordan kantsoner kan utformes i Oslo, med grønne forhager, vakre inngangspartier og hevede førsteetasjer. Vi ønsker å videreføre disse prinsippene til Marienlyst og i tillegg tilføre vårt eget særpreg, sier Almquist.

Marienlyst ligger i et av Oslos grønneste områder, og prosjektet tar hensyn til dette ved å integrere naturverdiene.

– Grønt er ikke bare en estetisk verdi. Det øker også kvaliteten på byrommene, og det er noe alle setter pris på, uavhengig av alder og bakgrunn. Grøntområdene gir liv og skjønnhet, og er en varig investering i både byrommet og livskvalitet, sier Almquist.

Et sted for alle

Medvirkning fra lokalsamfunnet har vært viktig i utviklingen av Marienlyst. Prosjektteamet har hatt mange møter med nærmiljøet for å få innspill på utformingen av byrommene.

– Det har vært veldig viktig for oss å lytte til de som bor i området. Deres innspill har vært uvurderlige når vi jobber med utformingen, sier Almquist.

Når Marienlyst står ferdig, håper Almquist at området vil bli sett på som et inkluderende, trygt og trivelig sted. Et sted der både beboere, næringsdrivende og besøkende kan føle seg hjemme.

– Vi ønsker at Marienlyst skal være et sted hvor folk har lyst til å oppsøke og tilbringe tid, enten det er for å oppleve kultur, handle, jobbe, bo eller bare gå en tur. Kantsonene skal bidra til at området føles levende og tilgjengelig for alle, uavhengig av om det er hektisk aktivitet eller en rolig søndag, avslutter Almquist.

Under Oslo kommunes kulturkonferanse 12. november fikk Ferd muligheten til å fortelle hvorfor kunst og kultur er viktig for oss, og hva vi ønsker å få til på Marienlyst. Vi delte våre erfaringer fra offentlig privat samarbeid gjennom Ferd Oslo-satsing og vi diskuterte hvordan vi kan få til mer når vi jobber sammen.

Ferd Eiendom mener kunst og kultur spiller en viktig rolle i en attraktiv by. Derfor er det vår ambisjon å gi det en sentral plass på Marienlyst. For å oppnå dette er det nødvendig med et samarbeid mellom kommersielle aktører, frivillige, ideelle organisasjoner, lag, stiftelser og ikke minst det offentlige. Ferd Eiendom kan ikke gjøre dette alene.

– Vi får nå mulighet til å åpne opp et område med en helt spesiell historie og utrolige kvaliteter som ikke har vært så tilgjengelig tidligere, sa direktør for Marienlyst-prosjektet Øyvind Svare Lorentzen, fra scenen på MUNCH-bygget under kulturkonferansen til Oslo kommune.

Marienlyst byr på unike muligheter for samarbeid mellom det offentlige og private. Dette ser vi spesielt i Kringkastingshuset, et historisk bygg med mange muligheter for kunst- og kulturproduksjon. Gjennom å åpne huset for publikum og fylle rom med nytt liv, ønsker Ferd Eiendom å legge til rette for nye kulturøyeblikk for byen og landet.

– Vi tror magien og merverdien kan skapes når bredden og det profesjonelle møtes. Det betyr at samspillet med det private og det offentlige spiller en helt avgjørende rolle for å lykkes, fortsetter Lorentzen.

Under konferansen til Oslo kommune ble vi i Ferd bedt om å fortelle hva vi tror er avgjørende for et godt samarbeid mellom det offentlige og private. Vi mener at følgende tre punkter vil bidra til å utløse mer engasjement og ressurser fra private aktører:

1. Åpenhet om planer, strategier og utfordringer
2. Langsiktighet i budsjettering og ambisjonsnivå
3. Finn en samarbeidsmodell og en organisering som fungerer for begge parter

– Det er ikke noe enkelt svar på hvordan man oppnår det beste for alle involverte, men vi tror på nye måter å få til dette på og forsøker på mange måter å tjuvstarte dette samarbeidet. Vi er nå litt åpent søkende på Marienlyst, og gjennom Oslo-satsningen som Ferd har etablert, har vi begynt å gjøre oss noen erfaringer, avslutter Lorentzen.

Advent markerer ventetiden frem mot jul. For mange er dette travle dager med mye som skal gjøres før den store dagen. For å spre litt juleglede i en ellers hektisk tid inviterte Ferd Eiendom Sølvguttene til Majorstuhjemmet for en tradisjonsrik julekonsert for beboerne 11. desember.

Sølvguttene er en viktig del av historien til Marienlyst, og mange kjenner koret fra sin tradisjonsrike konsert hver julaften på NRK. Bare et steinkast unna Kringkastingshuset ligger Majorstuhjemmet.

Det ble en varm og rørende stemning da Sølvguttene fylte Majorstuhjemmet med sine vakre julesanger. Konserten ble en påminnelse om julens sanne verdi – å dele øyeblikk med hverandre.

– Sølvguttene er en viktig del av den historiske arven fra Marienlyst, derfor er det naturlig at de også blir en del av fremtiden der, sier Øyvind Svare Lorentzen, direktør for Marienlyst-prosjektet i Ferd Eiendom.

– Vi har startet en dialog med Sølvguttene om hvordan Marienlyst kan forbli korets «hjem» etter at NRK flytter til Ensjø, legger Marienlyst-direktøren til.

Ferd Eiendom takker Sølvguttene som stilte opp i en travel adventstid for å spre juleglede på Majorstuhjemmet for beboerne og oss i Ferd Eiendom. Vi ønsker også å takke Majorstuhjemmet for å ønske oss velkommen.

God jul!

Gode byrom er mer enn bare bygninger og gater. Store byparker gir rom for ro, lek og kreativitet innimellom et yrende byliv.

I dag eksisterer det allerede flere store grøntområder på Marienlyst. Og selv om områdene samlet sett er like store som St. Hanshaugen, oppleves de ikke slik. De fremstår som utilgjengelige og oppstykket. Det attpåtil få møtesteder og gode tilbud i området, som for eksempel en kafe.

– På Marienlyst ønsker vi i Ferd Eiendom å åpne opp grøntområdene, knytte dem sammen og skape en stor sammenhengende bypark, sier direktør for Marienlyst-prosjektet, Øyvind Svare Lorentzen.

Som en del av utviklingen ønsker Ferd Eiendom å tilføye nye møte- og lekeplasser, aktivitetsområder og serveringstilbud i og rundt byparken.

Men kanskje viktigst av alt skal byparken på Marienlyst være et sted for de små og store kulturopplevelsene, understreker Svare Lorentzen.

Den nye byparken blir en viktig del av forbindelsen mellom Majorstuen, Marienlyst/NRK-tomten og Blindern. Store trær og vegetasjon skal bevares og løftes frem som hovedattraksjoner langs fredelige stier og gi lun skygge rundt lekeplasser og idretts- og aktivitetsområder.

– Vår ambisjon er å skape en bypark hvor beboere, studenter, barn og de som jobber på Marienlyst kan slappe av, ta seg en kopp kaffe, spille ball, lese en bok i skyggen av store trær eller bare gå seg en tur gjennom parken, sier Svare Lorentzen.

Utviklingen av Marienlyst-prosjektet vil ikke bare tilføre nye boliger, næringseiendom og byliv til området. Grøntområdene på Marienlyst skal bli en av de viktigste attraksjonene og et trekkplaster for Oslos befolkning og tilreisende.

– I vårt forslag bevarer vi de viktige naturverdiene, i tillegg tilfører vi flere grøntområder til Marienlyst enn hva det er i dag. Marienlysts grønne identitet blir med andre ord enda sterkere i fremtiden, sier Svare Lorentzen.

– Vi ser for oss at den store byparken skal balansere det levende bylivet med ro og fred og god plass til rekreasjon og lek, avslutter Svare Lorentzen.

Høsten 2023 presenterte Ferd Eiendom et videreutviklet hovedgrep for Marienlyst til det første avklaringsmøtet med Plan- og bygningsetaten. Dette grepet fokuserte på å skape en liten by i byen, sømløst koblet på områdene rundt, med et tydelig samspill med Kringkastingshuset og planene for dette viktige bygget.

Hovedgrepet var første steg i dialogprosessen som skal føre frem til den nye reguleringsplanen for Marienlyst. Grepet fikk positive tilbakemeldinger fra Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren. Samtidig hadde de noen innspill til planene, blant annet en oppfordring om å rendyrke planens bygningstypologier og at det utvikles en tydelig arkitektonisk identitet for Marienlyst. Dette ble oppfattet som svært nyttige og konstruktive innspill, og ble lagt til grunn for videreutviklingen av prosjektet og underlaget for neste avklaringsmøte. Møtet avholdes i begynnelsen av mai.

«Med bakgrunn i tilbakemeldingene og prosjektutviklingen ellers har vi styrket konseptet med store bykvartaler kombinert med enkelte høyere tårn. Kort sagt er den gjennomsnittlige høyden på kvartalene redusert med en etasje, mens høyden på tårnene økes. Disse endringene resulterer i bedre sol- og lysforhold, harmoniske proporsjoner og en forbedret menneskelig skala som hever byopplevelsen på gateplan. Vi er stolte over å kunne presentere disse justeringene ved det andre avklaringsmøtet med PBE, og vi er overbeviste om at de styrker prosjektets overordnede kvaliteter» sier administrerende direktør i Ferd Eiendom Camilla Krogh.

Lavere

• Ytterligere justere ned den gjennomgående høyden på kvartalene
• Justere ned høyder nord/nord-øst på Marienlyst mot Blindernveien
• Samme utnyttelse og volum som i ved forrige avklaringsmøte, som er lavere enn rammene i planprogrammet

Høyere

• Fire punkthus på opp mot 12 etasjer som harmoniserer med resten av det modernistiske
  bygningsmiljøet på Marienlyst og campusområdet på Blindern
• Foreslår et av punkthusene nordvest mot Blindern på 18 etasjer. Huset har fått arbeidstittelen Abels tårn

Vakrere

• En egen arkitektonisk identitet utvikles for Marienlyst
• Kvartalshøyder som ligner klassiske Oslo-kvartaler
• Kjente størrelser som gir en bedre opplevelse av byen i øyehøyde
• Tydeligere skille mellom kvartalene, punkthusene, rekkehusene og de ulike bygningstypene
• Bedre solforhold i byrom og gårdsrom
• Bedre dagslysforhold og lysere leiligheter
• Riktigere orientering på punkthus til omgivelsene

Prosjektutviklingen har ellers handlet om å tilpasse bebyggelsen og innlemme viktige naturverdier på en best mulig måte. I tillegg har Ferd Eiendom jobbet med å ivareta og styrke den kulturelle verdien til det fredede Radiohuset gjennom riktig vern og ny bruk.

«Vi har et utrolig sterkt lag som jobber grundig og godt med prosjektet. Og vi får mange gode og kloke råd fra interessenter. Vi er sikre på at Marienlyst gjennom dette er blitt en enda bedre utformet bydel, med gode skalakontraster, fine gaterom, parker og omgivelser. Bydelen blir bedre å bo og oppholde seg i, og samtidig bedre for naboskap og omgivelser. Nå venter det neste steget i prosessen fram til den endelige planen, og prosjektteamet ser fram til avklaringsmøtet», sier direktør for Marienlystutviklingen Øyvind Svare Lorentzen.

Utvikling av en egen arkitektonisk identitet for Marienlyst vil følge reguleringsprosessen, og resultatet blir hovedtema i et senere avklaringsmøte. Disposisjonen og hovedtemaene som inngår i en slik arkitektonisk veileder vil vises i kommende møte, og inneholder blant annet prinsipper for fasadekomposisjon, materialbruk, farger, taklandskap og bygningenes møte med gater og byrom.

«Arbeidet med Marienlystidentiteten har pågått en stund og vil fortsette som del av planarbeidet. Både internt i hele Ferd, i prosjektet og fra omverdenen knyttes det store forventinger til det arkitektoniske utrykket for området. Noe av utfordringen er å sikre kvaliteter på riktig nivå og samtidig opprettholde nødvendig rom for fleksibilitet og videre detaljering. Dette er særlig utfordrende, men viktig i et prosjekt som strekker seg over så lang tid. I arbeidet med den arkitektoniske identiteten for Marienlyst går vi i dybden, vi tar utgangspunkt i områdets egenart og søker koble universelle kvaliteter med det stedsegne. Varige prinsipper for utforming som representerer noe av det beste ved det bygde Oslo», sier Lise Almquist, som er prosjektansvarlig i Marienlystprosjektet og selv arkitekt av bakgrunn.