NRK på Marienlyst

NRK ble etablert på Marienlyst da byggingen av Kringkastingshuset (eller Radiohuset) startet noen år før andre verdenskrig. Radioen hadde allerede blitt et kraftfullt massemedium som samlet befolkningen, og byggingen av et radiohus var derfor en viktig nasjonal oppgave. Arkitekten var Nils Holter. I hans planer for bygningen, og for plasseringen av den, var det muligheter for formidabel vekst. Og NRK på Marienlyst utviklet seg til et eget lite samfunn, både over og under bakken. NRK på Marienlyst har hatt en nærmest mytisk rolle i livene til alle som har vokst opp i Norge siden 1940-tallet. Dette er en sentral del av stedets identitet. Nå som NRK har besluttet å flytte til et nytt Kringkastingshus på Ensjø, står vi overfor en ny fase: identiteten på Marienlyst må videreutvikles.

Det nye Marienlyst

Da NRK solgte eiendommen på Marienlyst til Ferd, ble det den nye eierens oppgave å forvalte stedets identitet og stake ut kursen for en videre utvikling. Det er et stort ansvar. Ferd var godt i gang med denne prosessen da de i 2022 valgte å ta en fot i bakken. Etter hvert ble det tydelig at Marienlystplanen var langt mer enn et boligutviklingsprosjekt. Området har kvaliteter som egner seg svært godt for gode boliger, men gode boliger alene løser ikke byens behov. Det handler ikke bare om eiendommens størrelse, men om stedets identitet og nasjonale betydning. Den tette koblingen til universitetet og arven etter NRK gjør dette til et byutviklingsprosjekt av nasjonal interesse. Samtidig er Marienlyst et levende byområde som tusenvis av mennesker betrakter som sitt hjem. Å finne på et nytt navn og et «brand» blir derfor irrelevant – Marienlyst finnes allerede. Ferd utlyste et parallelloppdrag for det fredede Radiohuset, der KIMA arkitektur vant med et forslag som la vekt på høy grad av bevaring og ny aktivitet i bygget. Radiohuset er skapt for formidling, og det inneholder en mengde rom og fasiliteter som kan ha stor verdi for nye brukere innen musikk, lydproduksjon og kulturformidling. Bygningen har en helt sentral kulturhistorisk verdi. Ambisjonen er å skape et miljø som igjen fyller bygget med liv og at bygningen både har en lokal forankring og en nasjonal betydning. Ferd og KIMA jobber nå med et overordnet konsept for sammensetning av innhold i den store og historisk viktige bygningen. Her er det rom til et mangfold av virksomheter, både amatører og profesjonelle aktører. Det fredede eksteriøret mot parken skal ivaretas, samtidig som bygningen, som i dag fremstår lukket mot omgivelsene, åpnes med en mer inviterende fasade mot den nye bydelen som skal vokse frem på oversiden mot universitetet.

KIMA arkitektur, sammen med LPO Arkitekter, som også deltok i parallelloppdraget om Radiohuset, ble engasjert til å utvikle planforslaget for hele NRK-tomten i tett samarbeid med Ferd, Studio Oslo landskapsarkitekter og Civitas som reguleringsansvarlig. En grundig stedsanalyse danner grunnlaget for det videre arbeidet, og dialogen med Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren har hatt stor betydning i arbeidet med planforslaget. Radiohuset skal fortsatt ligge fritt i parken, og parkene skal kobles sammen til én stor, sammenhengende grønn struktur – fra Kirkeveien til Apalveien. På oversiden av Radiohuset skal det utvikles by med byintegrerte boliger, med kvartaler, gater, gårdsrom og torg, slik at byen og universitetet kommer nærmere hverandre. Den viktigste forbindelsen mellom universitetet og byen blir Prestegårdsgata, en gate som følger traseen fra den gamle gårdsveien mellom Nedre Blindern gård og gårdens jorder nedenfor Halvor Blinderns grav. Planen legger til rette for rundt 1200 boliger og rundt 60 000 m2 næring som dagligvare, butikker, kafeer, vinmonopol, restauranter, kontor og ett sammensatt og rikt kulturtilbud. Her åpnes et område som tidligere har vært lukket, og området knyttes tett på byen og Blindern. Et av hovedgrepene er å bevare og gi nytt liv til Radiohuset, som skal bli et åpent hus for kultur, formidling og opplevelser.

Utviklingsprosessen, hva skjer nå? 

Det nye Marienlyst er et stort prosjekt som vil utvikles over mange år. I arbeidet med planen legger vi viktige premisser for den videre utviklingen. Det endelige planforslaget ble sendt inn i oktober 2025, og er nå på offentlig ettersyn. Vi forventer at planen blir vedtatt i 2027. Byggingen kan først starte etter at NRK har flyttet ut, og overtakelse av tomten skjer tidligst i 2029. Byggefasen vil vare i minst ti år. Utviklingen vil skje etappevis på forskjellige områder for å begrense støy og aktivitet på området.

Arkitektur 

I likhet med byområdene rundt, skal mur og tegl prege fasadene. Kvartalene skal formes etter landskapet, og det skal etableres et nettverk av forbindelser som kobler det nye området til omkringliggende byområder. Arkitektonisk er dagens Marienlyst preget av bygninger av høy kvalitet i ulike stiler: funksjonalisme, nyklassisisme, historisme og nybarokk. Nils Holter, arkitekten bak Radiohuset, representerer det vi kan kalle en nordisk, følsom modernisme. Da Radiohuset ble tegnet, var dette en helt ny type byggeoppgave i Europa. Arkitekter reiste mellom hovedstedene og hentet inspirasjon fra hverandre. Radiohusets arkitektur ble Norges svar. Bygningen kombinerer modernismens stramme linjer med myke former inspirert av radiobølger, og den er utført med materialer av høy kvalitet: lys naturstein på fasaden, kobberdetaljer, og treverk av utsøkt håndverk i interiør og vinduer. Holter kjente området godt; han hadde bidratt i konkurransen om Universitetet på Blindern i 1925, der han arbeidet for Sverre Pedersen, som vant plankonkurransen. Området bærer også spor av et av 1900- tallets mest markante byplangrep: Sverre Pedersens Blindern-akse, som strukturerte universitetets campus, hevet over byen og fjorden. Det finnes til og med spekulasjoner om at aksen ble forsøkt koblet sammen med Vigelandsanleggets tverrakse, og at kunstneren Gustav Vigeland og byplanleggeren Sverre Pedersen kan ha hatt samtaler og korrespondanse om dette, men at det skar seg og at Vigeland dreiet aksen noe. Et annet markant grep i byplanleggingen er Kirkeveien, ringgaten som ble utviklet av Harald Hals, tydelig inspirert av Wiens Ringstrasse.

Natur og landskap 

Da utformingen av kvartalene og forbindelsene ble påbegynt, var både topografi og naturverdier avgjørende premisser. Nye byrom ble lagt der det allerede finnes grønne områder, gamle trær og rik bynatur. Marienlyst ligger i overgangen mellom det svakt hellende platået med byområdene Majorstuen, deler av Fagerborg og Marienlystparken, og landskapsryggen som ble retningsgivende for organiseringen av universitetet. En gang rant det en bekk gjennom området. Den ligger i dag i rør, og selv om muligheten for å åpne den igjen har vært nøye undersøkt, ligger den dessverre for dypt og har for liten vannføring. Området preges av store, åpne sletter – det er lett å se at dette en gang var grensen mellom byen og omlandet. Enkelte trær er svært gamle og sto her lenge før NRK ble etablert. Noen står fortsatt i gamle eiendomsgrenser, og fordi området lenge har vært lukket for gjennomgang, har trærne fått stå i fred. De utgjør i dag viktige naturverdier, både for biologisk mangfold og for lokalklimaet. Mange av trærne blir stående og vil prege både parker og byrom i den videre utviklingen. De nye kvartalene skal ha tydelig slektskap med de store kvartalene på Jessenløkken, i gårdsrommenes størrelse, materialbruk og byggehøyder. De skal også ha høye førsteetasjer og forhager, slik at boligene på bakkeplan får gode kvaliteter, og gatene blir grønne, trygge og levende. Bebyggelsen skal variere i høyde. Den generelle høyden holdes nede for å skape gode kvaliteter på gateplan og i gårdsrom, men brytes opp med tårn og punkthus som spiller sammen med den høyere bebyggelsen på Marienlyst. De høye bygningene er plassert for å gi gode solforhold, utsikt og minimalt med skygge i byrom, torg og parker. Vi er opptatt av at det nye Marienlyst får en klar og tydelig identitet, en identitet som har et naturlig slektskap til strøkene rundt, og til historien.

Hvordan oppstår dette mellomrommet? Og hva kan man gjøre for å håndtere det?

I utviklingen av Marienlyst har Ferd Eiendom forsøkt å svare på dette blant annet gjennom å utvikle en egen arkitektur- og kvalitetsveileder. Veilederen oversetter overordnede ambisjoner i reguleringsplanen til konkrete prinsipper for arkitektur, byrom og landskap, og skal fungere som et arbeidsverktøy gjennom hele utviklingsprosessen.

– I et prosjekt som Marienlyst holder det ikke å si at man ønsker høy kvalitet. Man må også forsøke å beskrive hva det betyr i praksis, og tørre å gjøre noen valg, sier arkitekt og prosjektansvarlig Lise Almquist.

Arkitektur- og kvalitetsveilederen beskriver prinsipper for alt fra materialbruk og fasader til byrom, beplantning og bygulv. Den er ikke juridisk bindende, men fungerer som et styrings- og dialogverktøy i utviklingen av prosjektet.

Bak arbeidet med veilederen ligger også en mer grunnleggende utfordring i byutvikling.

– I mange prosjekter vedtas det reguleringsplaner med høye ambisjoner for arkitektonisk kvalitet. Samtidig vet vi at resultatet ikke alltid blir slik man så for seg da planene ble vedtatt, sier Almquist.

Hun understreker at dette ikke nødvendigvis handler om manglende vilje.

– Politikere vedtar jo ikke reguleringsplaner der de tror det vil bli lav kvalitet. Veilederen er vårt forsøk på å konkretisere noen av ambisjonene i planen, slik at de blir lettere å videreføre i det videre arbeidet med arkitektur og byrom.

Marienlyst er et stort og langsiktig byutviklingsprosjekt som vil utvikles over mange år. Flere arkitektkontorer, rådgivere og fagmiljøer vil være involvert underveis.

– Da er det nyttig å ha et felles rammeverk. Veilederen beskriver noen prinsipper som skal ligge til grunn for arkitekturen og byutviklingen i området, samtidig som den åpner for variasjon og videre tolkning. En utfordring ved for detaljerte bestemmelser er jo at det gir veldig lite fleksibilitet, og kan medføre utfordringer i møte med andre krav underveis, sier Almquist.

I dokumentet beskrives blant annet hvordan arkitekturen på Marienlyst skal bygge på tre overordnede prinsipper: kvalitet, helhet og variasjon.

Kvalitet handler blant annet om robuste kvaliteter, gode proporsjoner og løsninger som tåler tidens gang. Helhet handler om hvordan bygninger, byrom og landskap kan oppleves som del av en samlet struktur. Variasjon skal samtidig sikre at kvartaler og byrom får sin egen karakter.

For at slike prinsipper skal kunne få betydning i praksis, må de også oversettes til mer konkrete føringer. Almquist utdyper:

– Veilederen går relativt langt ned i detaljnivå. Den beskriver for eksempel prinsipper for fasadeinndeling, hvilke materialer som er aktuelle, hvordan førsteetasjene møter byen, og hvordan gater og byrom kan utformes.

Illustrasjonene i veilederen er ikke ment som ferdige svar på hvordan Marienlyst skal se ut.

– De viser heller mulighetsrom innenfor planens rammer – altså hvordan prinsippene kan tolkes i praksis. På den måten kan veilederen gi retning uten å låse arkitekturen.

Et viktig poeng er at veilederen ikke bare er laget for Ferd Eiendom. Den skal også brukes av arkitekter, rådgivere, kommunen og andre samarbeidspartnere som jobber med prosjektet.

– Når mange aktører er involvert i et prosjekt over lang tid, er det viktig å ha noen felles referanser for hva man prøver å oppnå. Veilederen er ment å være et slikt felles utgangspunkt.

Samtidig understreker Almquist at dokumentet ikke er en garanti for at alle ambisjoner vil bli realisert fullt ut.

– Dette er ett av flere tiltak vi gjør for å jobbe systematisk med kvalitet. Men byutvikling er komplekst, og mye skjer underveis i lange prosesser.

For Ferd Eiendom handler arbeidet med kvalitetsveilederen i stor grad om langsiktighet. Når et område som Marienlyst utvikles, bygges det ikke bare for dagens behov, men for mange tiår fremover.

– Arkitekturen og byrommene vi bygger i dag skal fungere og oppleves relevante også om 50 eller 100 år.

Derfor legger veilederen stor vekt på varighet. Solide materialer, tydelige strukturer og arkitektur som forholder seg til stedets historie og omgivelser.

– Ambisjonen er at Marienlyst skal utvikle seg til en bydel med en tydelig identitet, der bygninger og byrom oppleves som del av en helhet. Arkitekturveilederen er ett av verktøyene vi bruker for å jobbe i den retningen, sier Almquist.

For oss som jobber med prosjektet til daglig, er dette en milepæl. Nå inviterer vi naboer, fagmiljøer og alle andre som er opptatt av området til å si hva de mener om planene. En høringsperiode er en mulighet for alle til å komme med innspill til planen. Både enkeltpersoner, organisasjoner og offentlige aktører kan sende inn synspunkter på forslaget. Høringsperioden varer frem til 27 april, og alle innspill blir samlet og vurdert i den endelige bearbeidelsen. Til slutt er det bystyret som vedtar reguleringsplanen. For oss i Ferd Eiendom er dette en viktig del av arbeidet. Gode utviklingsprosjekter blir alltid bedre når flere stemmer blir hørt. 

At prosjektet er ute på høring, gir oss også muligheten til å stoppe litt opp og se på det vi har gjort så langt. Marienlyst-prosjektet startet med en tydelig ambisjon: Å sørge for å ta vare på og videreutvikle et helt spesielt sted i Oslo, og samtidig åpne det mer opp for byen. I løpet av snart seks år er ideer blitt til konkrete, og stadig bedre planer. Vi har justert, forbedret og diskutert. Både internt, og med naboer, fagfolk og kommunen. Og vi er både stolte av og fornøyde med planforslaget vi sendte inn i fjor høst. 

For Ferd Eiendom handler utviklingen på Marienlyst om å skape et område som viser respekt for historien, og samtidig tilfører noe nytt til byen. Området har allerede en sterk identitet, ikke minst gjennom NRK-historien og de karakteristiske byggene som mange i Oslo har et forhold til. Vår oppgave er å utvikle området videre slik at enda flere kan bruke det, oppleve det og føle eierskap til det. Marienlyst skal ikke bli et lukket området, men et sted som henger godt sammen med nabolagene rundt. Vi ønsker flere byrom, mer aktivitet på gateplan, og steder hvor folk faktisk har lyst til å være. Byutvikling handler ikke bare om bygg. Det handler også om livet mellom byggene. 

Blant grepene som kan gi Marienlyst mer liv, er den planlagte flerbrukshallen. Sammen med det øvrige tilbudet på Marienlyst kan dette bli et sted for både barn, ungdom og voksne – et sted hvor idrett, arrangementer og hverdagsliv kan møtes. I mange bydeler i Oslo er slike møteplasser mangelvare, og vi tror en hall på Marienlyst vil være et viktig tilbud for nærmiljøet og byen. Vi har også vært opptatt av å fange opp idretter som ofte ikke blir ivaretatt, slik at vi kan bidra til et mer komplett aktivitets- og fritidstilbud. Det å tørre å tenke nytt rundt aktivitetstilbud kan være en effektiv måte å bekjempe utenforskap på, noe det jobbes mye med i Ferd. Når ungdom blir eldre, er det mange som faller fra de tradisjonelle, organiserte idrettene. På samme måte som NRKs oppdrag er å lage innhold for alle, tenker vi at Marienlyst bør ha et aktivitetstilbud som treffer bredt -og som også gir rom for kreative uttrykk som dans,musikk og annen aktivitet og idrett som ofte ikke finner sin plass i en tradisjonell flerbrukshall. Denne type bredere aktivitetstilbud ønsker vi å få inn som en del av Marienlyst.   

Derfor er nettopp høringsperioden så viktig. Den gir oss muligheten til å høre hva folk er opptatt av, hva de liker ved planene, og hva de mener bør bli bedre. Mange av justeringene vi allerede har gjort, har kommet etter dialog med naboer, fagmiljøer og kommunen. 

For oss er målet fortsatt det samme: Marienlyst skal bli et sted som oppleves åpent, levende og tilgjengelig. Et område som bygger videre på historien, men som samtidig gir noe nytt til byen. 

I tillegg til vårt planforslag har Plan- og bygningsetaten (PBE) utarbeidet et alternativt forslag som nå også er sendt på høring. De to forslagene er i hovedsak like, men skiller seg særlig på to punkter. Mens vi i Ferd Eiendom foreslår én flerbrukshall kombinert med øvrige aktivitets- og kulturarealer innenfor planområdet, foreslår PBE å erstatte et kvartal med to flerbrukshaller oppå hverandre. Forslaget har også reduserte byggehøyder mot nord.

For dem som ønsker å gi innspill i høringen, er det ikke nødvendig å støtte et av alternativene i sin helhet. Vi oppfordrer gjerne til å gi tilbakemelding på hvilke deler av de ulike forslagene man eventuelt foretrekker. Vi er særlig interessert i innspill til Ferd Eiendom sitt forslag om et bredt spekter av aktivitetsarealer, som samlet utgjør et større areal og gir rom for et mer variert tilbud enn to tradisjonelle hallflater alene.

Nå håper vi mange vil bruke muligheten til å se nøye på planene og sende inn sine tanker og innspill. Det er en viktig del av prosessen med å skape et Marienlyst som både byen og nabolaget kan være stolte av. 

I oktober 2025 ble planforslaget for utviklingen av NRK-tomten på Marienlyst i Oslo sendt til Plan- og bygningsetaten. Høringsperioden gjennomføres nå, med høringsfrist den 27. april 2026.  

I den forbindelse ble det gjennomført et åpent nabomøte på Marienlyst skole tirsdag 24.mars. Her ble prosjektet formidlet gjennom presentasjon, modell og plansjer med informasjon og illustrasjoner. Det var også mulighet for å stille spørsmål og snakke med representanter fra Ferd Eiendom og resten av prosjektteamet. Plan- og bygningsetaten (PBE) var også til stede og informerte om saken og sitt alternativ.  

Det var rett over 100 personer innom arrangementet, hovedsakelig naboer og andre i nærmiljøet.  

Det var særlig interesse for temaer som: 

• Bevaring av naturverdier 

• Planene for Radiohuset og Store Studio 

• Arkitektoniske kvaliteter 

• Støy og trafikk knyttet til anleggsfasen 

• Flerbrukshallen og aktivitetsflater sin plassering og utforming 

Høringsperioden er en viktig lovpålagt del av medvirkningsprosessen. Ferd Eiendom har likevel hatt fokus på å sikre god involvering og informasjon helt siden oppstarten av planarbeidet i 2020.  

Det er til sammen gjennomført 18 mindre og større medvirkningsaktiviteter så langt i prosessen, både åpne aktiviteter og tilpassede opplegg for ulike grupper. Til sammen har rundt 2500 personer deltatt i medvirkningen. Deltakelsen fremhever det store engasjementet for prosjektet, og Ferd Eiendom er takknemlige for de mange gode innspillene som er kommet så langt. Disse har vært et viktig grunnlag for prosjektutviklingen.

Les mer om medvirkningsprosessen for prosjektet her: https://marienlyst.ferdeiendom.no/2022/08/01/delta-i-utviklingen/ 

Dokumentasjonen av hva som er gjennomført så langt ligger sammen med alle dokumentene i plansaken i saksinnsyn. Her kan du også sende inn høringsinnspill.

I oktober ble planforslaget for utviklingen av NRK-tomten på Marienlyst sendt til Plan- og bygningsetaten. I den forbindelse ble det den 11. november gjennomført et åpent drop-in nabomøte. Representanter fra Ferd Eiendom, Kima Arkitektur, LPO Arkitekter, Civitas og LÉVA Urban Design var til stede for å fortelle om planene og svare på spørsmål.  

Nabomøtet ble holdt på Marienlyst skole, og prosjektet ble formidlet gjennom modell og plansjer med informasjon og illustrasjoner, samt et informasjonshefte folk kunne ta med seg hjem. Det var også mulighet for å komme med tilbakemelding på planene og innspill til den videre prosjektutviklingen. Det var ca. 80 personer innom arrangementet, hovedsakelig naboer, foreldre med barn på skolen og andre fra nærmiljøet.  

Det var særlig interesse for temaer som: 

• Bevaring av naturverdier 

• Planene for Radiohuset og Store Studio 

• Parkeringsplasser og trafikkbildet i fremtiden 

• Arkitektoniske kvaliteter 

• Støy og trafikk koblet til anleggsfasen 

• Flerbrukshallens plassering og utforming 

Deltakelsen fremhever den store interessen for prosjektet og ønske om informasjon, og flere uttrykte at de var glade for å se de oppdaterte planene og for muligheten til å stille spørsmål direkte til de som jobber med utviklingen av Marienlyst.  

Det planlegges nye aktiviteter i den videre prosessen, blant annet i høringsperioden som er forespeilet våren 2026.   

Les mer om medvirkningsprosessen for prosjektet her:

Ferd Eiendom vil utvikle et levende byområde med 1200 boliger, næring og kultur. Nå er planforslaget for utviklingen av Marienlyst sendt inn.

– Dette er et stort øyeblikk for oss i Ferd Eiendom. Vi kjøpte tomten i 2020, og etter flere år med grundig arbeid har vi endelig sendt inn planforslaget for Marienlyst, sier Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom.

Ferd har en visjon om å skape varige verdier og sette tydelige spor, noe som har vært sentralt i arbeidet med prosjektet.

– Vi ønsker å bidra til en vakker og inkluderende by som passer inn i omgivelsene, åpner opp og inviterer alle inn. Vi mener at planen er et godt svar på Oslos bolig- og byutviklingsbehov, fortsetter Krogh.

Fra lukket institusjon til åpent nabolag

Planen legger til rette for rundt 1200 boliger, næring og kulturtilbud og åpner opp et område som tidligere har vært lukket. Utviklingen av området bygger på velkjente prinsipper for den gode byen: tydelig kvartalsstruktur, definerte gater og byrom med gode forbindelser som binder området sammen med resten av byen.

– Vi har valgt de klassiske grepene fordi de har vist seg å fungere over tid. De gir retning, trygghet og kvalitet i å skape den byen vi vil ha, sier Lise Almquist, prosjektansvarlig i Ferd Eiendom.

Ferd Eiendom ser et stort potensial i å utvikle Marienlyst til et lokalt sentrum.

– Planforslaget legger til rette for et variert tilbud, fra dagligvare og vinmonopol til trening, bibliotek, kafeer og restauranter. I tillegg kommer idretts- og aktivitetstilbud for barn og unge. På den måten blir det mulig å bo og være på Marienlyst uavhengig av hvilke behov man måtte ha, sier Almquist.

En stor bypark på størrelse med St. Hanshaugen blir det grønne hjertet i bydelen. Eksisterende natur bevares, nye trær plantes og nye forbindelser åpner området mot byen.

Radiohuset åpnes for alle

Et av hovedgrepene er å bevare og gi nytt liv til Radiohuset. Det skal gå fra å være et lukket bygg til å bli et åpent hus for kultur, formidling og opplevelser, og et sted der næring, kunnskap og kreativitet møtes.

– Radiohuset er selve juvelen i prosjektet. Den store verdien ligger i kombinasjonen av det historiske og det nye innholdet som skal skapes der, sier Øyvind Svare Lorentzen, direktør for Marienlyst.

Det legges til rette for ny bruk av bygget, med plass til både den brede og spisse kulturen, og med muligheter for undervisning og samarbeid med kunnskapsmiljøene på Blindern og universitetet.

– Vi er i en spennende periode hvor vi jobber for at Radiohuset skal bli sitt beste jeg, både for byen og nabolaget. Marienlyst skal bli et kulturelt tyngdepunkt som er tilgjengelig for alle, forteller Lorentzen.

Bygger med ansvar og langsiktighet

Utviklingen av Marienlyst handler ikke bare om å bygge nytt, men også om å forvalte en del av norges kulturarv. Ferd Eiendom betrakter arbeidet som et stort samfunnsoppdrag.

– Marienlyst har historisk og kulturell verdi som skal forvaltes videre på en ansvarlig måte, samtidig som vi skaper rom for nye impulser, sier Krogh.

Planprosessen har vært preget av tett samarbeid med både Plan- og bygningsetaten og andre myndigheter.

– Vi har hatt en god prosess og fått verdifulle tilbakemeldinger som har bidratt til å gjøre prosjektet bedre. Marienlyst er et eksempel på hvordan vi tar ansvar som langsiktig byutvikler. Vi skal forvalte en viktig del av landets kulturarv og utvikle et sted som er attraktivt og relevant for generasjoner fremover, forteller Krogh.

Utviklet klare føringer

Til planforslaget er det utviklet en arkitekturveileder med klare føringer. I stedet for løse visjoner og plussord, gir veilederen konkrete verktøy for å sikre helhet, kvalitet og langsiktighet.

– Vårt mål er at arkitekturveilederen skal fungere som en rettesnor, ikke bare for oss selv, men også kanskje for andre aktører i fremtiden. Den balansen mellom styring og fleksibilitet vi har lagt opp til, gjør at vi tror Marienlyst om 10–15 år vil føles like relevant som i dag, avslutter Almquist.

I forbindelse med innsending av planforslaget har vi lagd et illustrasjonshefte som forklarer og viser hvordan Marienlyst skal bli.

Vi ser at det i forbindelse med varslingen har sirkulert informasjon om planer for flerbrukshall i Marienlystparken, blant annet gjennom en underskriftskampanje. Vi forstår godt at mange reagerer når det foreslås å bygge i et område som mange har et nært forhold til og er opptatt av alle innspill som har kommet gjennom hele planprosessen. Vi mener imidlertid at oppropet tilknyttet kampanjen gir et ufullstendig og delvis misvisende bilde av hva som faktisk planlegges og hvorfor. Vi mener at vi med vår utvikling styrker Marienlystparken, ikke ødelegger den. Derfor ønsker vi å bidra med en utdypende beskrivelse av hva som foreslås og bakgrunn for valgene som er gjort.

Bakgrunn for anbefalt plassering

Formålet med reguleringsplanen for Marienlyst er at området skal utvikles til en levende bydel med ca 1 200 nye boliger og flere møteplasser, kultur- og aktivitetstilbud. Allerede i planprogrammet fra 2019 ble det fastsatt at en flerbrukshall eller annen idrettsflate skulle inngå som del av planen: Det skal legges til rette for en flerfunksjonell byutvikling med vekt på bolig, næring og lokal handel, service og institusjon, herunder nødvendige arealer til barnehageplasser. Barnehager skal dekke planområdets behov og erstatte dagens barnehage nordvest i planområdet. Det skal legges inn mulighet for flerbrukshall eller annen idrettsflate (25 x 45 m) i reguleringsplanen (fra planprogrammet).

Etter initiativ fra bl.a. FAU ved Marienlyst skole og lokale velforeninger ble det uttrykt ønske om å vurdere dobbel hall, noe som også inngikk i bystyrets bestilling av et 3. alternativ: ​Bystyret ber derfor byrådet om å få utarbeidet et tredje planalternativ som ivaretar helheten i det private forslaget.

Et av underpunktene var: Når planforslaget for Marienlyst legges fram til endelig behandling i bystyret, skal det foreligge et 3. alternativ som legger til rette for bygging av en flerbrukshall med minst to hallflater.

Ferd Eiendom ble også bedt av bystyret i 2025 om å utrede en plassering av flerbrukshall langs Suhms gate på Eiendoms- og byfornyelsesetatens tomt. Et enstemmig samferdsel- og miljøutvalg hadde følgende merknad: Utvalget viser til at St. Hanshaugen er den bydelen med dårligst idrettskapasitet i Oslo. Disse medlemmene mener derfor det er viktig å se på eksisterende tomter som kan omgjøres til idrettsformål. Utvalget mener derfor at man skal se på bruk av NRK-tomten og området rundt, for eksempel EBYs tomt langs Suhms gate, samt bruk av den gamle Veterinærhøyskoletomten for å etablere flerbrukshaller.

Som dokumentert i utredningene vi har sendt til kommunen og som også har vært tema på medvirkningsmøter, har vi vurdert en rekke alternativer for innplassering av flerbrukshall:

• Integrert i boligkvartaler
• Nedgravd under torget foran Kringkastingshuset
• Delvis eller helt under kunstgressbanen
• Frittliggende, helt eller delvis nedgravd utenfor planområdet (ved Suhms gate)

En viktig grunn til at en kommunal flerbrukshall vanskelig lar seg plassere inne i bygningsstrukturen, er at vi i løpet av planprosessen har valgt en mer stedstilpasset og skånsom byutvikling enn det som ligger til grunn i planprogrammet. Vi bevarer mer av den eksisterende bebyggelsen og verneverdig natur, og ikke minst bygger vi lavere og mer åpent enn hva planprogrammet legger opp til. Samtidig har vi beholdt målet om gode byrom, grønnstruktur og bokvalitet. Derfor er det ikke realistisk å få plass til en flerbrukshall inne i kvartalene uten at det går kraftig utover disse kvalitetene og fører til betydelig høyere byggehøyder, miljøavtrykk og kompleksitet i form av tekniske løsninger og driftsforhold for kommunen.

En dobbel hall anses som ikke mulig å innpasse innenfor byggeområdet, grunnet meget store spennvidder og krav til utsterkning. Det finnes ingen eksempler på at en dobbel hallflate av typen «matcharena» kan kombineres med annen bebyggelse i bystruktur. En slik dobbel hall er det heller ikke dokumentert behov for, og behovet vil i alle tilfeller ikke kunne sies utløst av planene. Ferds forslag vil derfor legge til grunn en enkel, delvis nedgravd hallflate i sitt forslag, mens en dobbel hallflate evt. vil bli del av kommunens 3 alternativ.

Store arealer for aktivitet og fellesskap i Radiohuset og ny bebyggelse innenfor tomten

Ferds forslag vil samlet sett tilføre et langt større aktivitetstilbud og legge til rette for ulike typer idrett i større grad enn hva to hallflater i en flerbrukshall vil gjøre. I tillegg til hallen planlegger Ferd store arealer i og rundt Radiohuset som skal være åpne for aktivitet og kultur. Dette inkluderer flater for mindre idretter, kulturarrangementer og tilbud for barn og unge i nabolaget og hele byen. Vi mener dette vil bidra til et bredere mangfold av møteplasser og aktiviteter som hele området kan ha glede av.

Ikke en stor hall som “ruver fem meter” med gummitak

Det er skapt et inntrykk av at bygget vil dominere hele området. Slik er det ikke. Illustrasjonene i varselet om utvidelse av planområdet viste et større utredningsområde enn hallens faktiske fotavtrykk, nettopp for å inkludere muligheter for dobbel hallflate og hall nedgravd under kunstgressbanen. Dette kan nok oppfattes som et langt større areal skal bebygges enn det som faktisk foreslås. Selve hallens flate utgjør om lag 1 200 m², hvorav mesteparten graves ned, slik at nytt parkområde etableres over. En mulighet vi ser på er også å legge hele hallflaten under terrenget. Det er verdt å nevne at også store deler av dagens grønne parkarealer ligger over nedgravd kjellerareal.

Vi overtar ikke park for egen vinning og økt profitt

En påstand i oppropet er at Ferd “prøver å komme seg unna” ved å bygge hallen på kommunens grunn for å maksimere profitt.

I realiteten kan vi, innenfor planprogrammets rammer legge både flerbrukshallen og øvrig program innenfor Ferds byggeområde. Dette vil imidlertid medføre høyere byggehøyder, tettere bebyggelse, dårligere bykvalitet, mindre torg og byrom, mindre grønnstruktur innenfor området totalt sett. Det ville også medføre betydelig lenger tid før hallen vil kunne realiseres. Med hallen plassert i parken, vil vi samtidig avsette byggetomter innenfor egen eiendom som erstatningsareal slik at friområdene samlet sett ikke reduseres.

Dette er en løsning som Plan- og bygningsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten støtter som god byutvikling.

Hallen kan realiseres raskere

Alternativene inne på tomten kan tidligst bygges etter at NRK har flyttet og det aktuelle utbyggingstrinn hvor den plasseres skal gjennomføres. Det anslås som mer enn 10 år frem i tid. Ved en plassering langs Suhms gate kan hallen bygges som første trinn, uavhengig av fremdriften på tomten for øvrig, slik at skoler, idrettslag, barn- og unge får glede av den raskt. For å sikre tidlig etablering har vi som del av rekkefølgebestemmelene lagt inn at flerbrukshallen skal være realisert tidlig og senest sammen med første utbyggingstrinn uavhengig av hvilket det er.

Mer grønt og bedre park enn i dag

Deler av området har i mange år ligget som asfaltert plass brukt til midlertidig brannstasjon og parkering. Med hallen følger en helhetlig oppgradering av Marienlystparken, som vil fremstå som mer tilgjengelig, sammenhengende, trygg og attraktiv for uorganisert lek, sport og rekreasjon. Dette har også har vært et ønske fra Bydelen, som ønsker at noe mer skal skje på området.

Det er også verdt å merke seg at det totale grønne arealet på Marienlyst blir større etter utbyggingen sammenlignet med i dag, hvor store deler av NRK-tomten er utilgjengelig og asfaltert.

Veien videre – en åpen og demokratisk prosess

Vi er nå i en reguleringsprosess med bred medvirkning. Flerbrukshallen og plasseringen ved Suhms gate har vært presentert på alle medvirkningsmøter. Nå skal forslagene vurderes grundig i planprosessen, med ordinær høring der alle får uttale seg.

Vi mener denne løsningen er den beste helhetsløsningen for bevaring, bymessig utvikling og kvalitet, tilgjengelighet, økonomi og rask realisering av et etterlengtet tilbud. Samtidig har vi stor forståelse for at naboene ønsker en trygg og grønn park – derfor foreslår vi en hall som nettopp gir bedre sammenheng mellom idrett og rekreasjon, og mer aktivitet som skaper trygghet. Vi mener som sagt at vi med dette styrker Marienlystparken, ikke ødelegger den. Vi vil også i videre vurdere delvis eller helt nedgravd løsning lenger mot NRKs tomt som i større grad kan opprettholde full åpenhet og siktlinjer. Vi undersøker også lokasjon under fotballbanen som FAU og Marienlyst Vel har spilt inn.

Vi oppfordrer alle som engasjerer seg til å lese utredningene som ligger åpent og tilgjengelig her, og som forhåpentligvis gir et mer korrekt bilde av situasjonen. Vi ønsker fortsatt god dialog med naboene og andre berørte for å finne den beste løsningen for Marienlyst.

Øyvind Svare Lorentzen

Direktør for Marienlyst-prosjektet
Ferd Eiendom