Vi ser at det i forbindelse med varslingen har sirkulert informasjon om planer for flerbrukshall i Marienlystparken, blant annet gjennom en underskriftskampanje. Vi forstår godt at mange reagerer når det foreslås å bygge i et område som mange har et nært forhold til og er opptatt av alle innspill som har kommet gjennom hele planprosessen. Vi mener imidlertid at oppropet tilknyttet kampanjen gir et ufullstendig og delvis misvisende bilde av hva som faktisk planlegges og hvorfor. Vi mener at vi med vår utvikling styrker Marienlystparken, ikke ødelegger den. Derfor ønsker vi å bidra med en utdypende beskrivelse av hva som foreslås og bakgrunn for valgene som er gjort.

Bakgrunn for anbefalt plassering

Formålet med reguleringsplanen for Marienlyst er at området skal utvikles til en levende bydel med ca 1 200 nye boliger og flere møteplasser, kultur- og aktivitetstilbud. Allerede i planprogrammet fra 2019 ble det fastsatt at en flerbrukshall eller annen idrettsflate skulle inngå som del av planen: Det skal legges til rette for en flerfunksjonell byutvikling med vekt på bolig, næring og lokal handel, service og institusjon, herunder nødvendige arealer til barnehageplasser. Barnehager skal dekke planområdets behov og erstatte dagens barnehage nordvest i planområdet. Det skal legges inn mulighet for flerbrukshall eller annen idrettsflate (25 x 45 m) i reguleringsplanen (fra planprogrammet).

Etter initiativ fra bl.a. FAU ved Marienlyst skole og lokale velforeninger ble det uttrykt ønske om å vurdere dobbel hall, noe som også inngikk i bystyrets bestilling av et 3. alternativ: ​Bystyret ber derfor byrådet om å få utarbeidet et tredje planalternativ som ivaretar helheten i det private forslaget.

Et av underpunktene var: Når planforslaget for Marienlyst legges fram til endelig behandling i bystyret, skal det foreligge et 3. alternativ som legger til rette for bygging av en flerbrukshall med minst to hallflater.

Ferd Eiendom ble også bedt av bystyret i 2025 om å utrede en plassering av flerbrukshall langs Suhms gate på Eiendoms- og byfornyelsesetatens tomt. Et enstemmig samferdsel- og miljøutvalg hadde følgende merknad: Utvalget viser til at St. Hanshaugen er den bydelen med dårligst idrettskapasitet i Oslo. Disse medlemmene mener derfor det er viktig å se på eksisterende tomter som kan omgjøres til idrettsformål. Utvalget mener derfor at man skal se på bruk av NRK-tomten og området rundt, for eksempel EBYs tomt langs Suhms gate, samt bruk av den gamle Veterinærhøyskoletomten for å etablere flerbrukshaller.

Som dokumentert i utredningene vi har sendt til kommunen og som også har vært tema på medvirkningsmøter, har vi vurdert en rekke alternativer for innplassering av flerbrukshall:

• Integrert i boligkvartaler
• Nedgravd under torget foran Kringkastingshuset
• Delvis eller helt under kunstgressbanen
• Frittliggende, helt eller delvis nedgravd utenfor planområdet (ved Suhms gate)

En viktig grunn til at en kommunal flerbrukshall vanskelig lar seg plassere inne i bygningsstrukturen, er at vi i løpet av planprosessen har valgt en mer stedstilpasset og skånsom byutvikling enn det som ligger til grunn i planprogrammet. Vi bevarer mer av den eksisterende bebyggelsen og verneverdig natur, og ikke minst bygger vi lavere og mer åpent enn hva planprogrammet legger opp til. Samtidig har vi beholdt målet om gode byrom, grønnstruktur og bokvalitet. Derfor er det ikke realistisk å få plass til en flerbrukshall inne i kvartalene uten at det går kraftig utover disse kvalitetene og fører til betydelig høyere byggehøyder, miljøavtrykk og kompleksitet i form av tekniske løsninger og driftsforhold for kommunen.

En dobbel hall anses som ikke mulig å innpasse innenfor byggeområdet, grunnet meget store spennvidder og krav til utsterkning. Det finnes ingen eksempler på at en dobbel hallflate av typen «matcharena» kan kombineres med annen bebyggelse i bystruktur. En slik dobbel hall er det heller ikke dokumentert behov for, og behovet vil i alle tilfeller ikke kunne sies utløst av planene. Ferds forslag vil derfor legge til grunn en enkel, delvis nedgravd hallflate i sitt forslag, mens en dobbel hallflate evt. vil bli del av kommunens 3 alternativ.

Store arealer for aktivitet og fellesskap i Kringkastingshuset og ny bebyggelse innenfor tomten

Ferds forslag vil samlet sett tilføre et langt større aktivitetstilbud og legge til rette for ulike typer idrett i større grad enn hva to hallflater i en flerbrukshall vil gjøre. I tillegg til hallen planlegger Ferd store arealer i og rundt Kringkastingshuset som skal være åpne for aktivitet og kultur. Dette inkluderer flater for mindre idretter, kulturarrangementer og tilbud for barn og unge i nabolaget og hele byen. Vi mener dette vil bidra til et bredere mangfold av møteplasser og aktiviteter som hele området kan ha glede av.

Ikke en stor hall som “ruver fem meter” med gummitak

Det er skapt et inntrykk av at bygget vil dominere hele området. Slik er det ikke. Illustrasjonene i varselet om utvidelse av planområdet viste et større utredningsområde enn hallens faktiske fotavtrykk, nettopp for å inkludere muligheter for dobbel hallflate og hall nedgravd under kunstgressbanen. Dette kan nok oppfattes som et langt større areal skal bebygges enn det som faktisk foreslås. Selve hallens flate utgjør om lag 1 200 m², hvorav mesteparten graves ned, slik at nytt parkområde etableres over. En mulighet vi ser på er også å legge hele hallflaten under terrenget. Det er verdt å nevne at også store deler av dagens grønne parkarealer ligger over nedgravd kjellerareal.

Vi overtar ikke park for egen vinning og økt profitt

En påstand i oppropet er at Ferd “prøver å komme seg unna” ved å bygge hallen på kommunens grunn for å maksimere profitt.

I realiteten kan vi, innenfor planprogrammets rammer legge både flerbrukshallen og øvrig program innenfor Ferds byggeområde. Dette vil imidlertid medføre høyere byggehøyder, tettere bebyggelse, dårligere bykvalitet, mindre torg og byrom, mindre grønnstruktur innenfor området totalt sett. Det ville også medføre betydelig lenger tid før hallen vil kunne realiseres. Med hallen plassert i parken, vil vi samtidig avsette byggetomter innenfor egen eiendom som erstatningsareal slik at friområdene samlet sett ikke reduseres.

Dette er en løsning som Plan- og bygningsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten støtter som god byutvikling.

Hallen kan realiseres raskere

Alternativene inne på tomten kan tidligst bygges etter at NRK har flyttet og det aktuelle utbyggingstrinn hvor den plasseres skal gjennomføres. Det anslås som mer enn 10 år frem i tid. Ved en plassering langs Suhms gate kan hallen bygges som første trinn, uavhengig av fremdriften på tomten for øvrig, slik at skoler, idrettslag, barn- og unge får glede av den raskt. For å sikre tidlig etablering har vi som del av rekkefølgebestemmelene lagt inn at flerbrukshallen skal være realisert tidlig og senest sammen med første utbyggingstrinn uavhengig av hvilket det er.

Mer grønt og bedre park enn i dag

Deler av området har i mange år ligget som asfaltert plass brukt til midlertidig brannstasjon og parkering. Med hallen følger en helhetlig oppgradering av Marienlysparken, som vil fremstå som mer tilgjengelig, sammenhengende, trygg og attraktiv for uorganisert lek, sport og rekreasjon. Dette har også har vært et ønske fra Bydelen, som ønsker at noe mer skal skje på området.

Det er også verdt å merke seg at det totale grønne arealet på Marienlyst blir større etter utbyggingen sammenlignet med i dag, hvor store deler av NRK-tomten er utilgjengelig og asfaltert.

Veien videre – en åpen og demokratisk prosess

Vi er nå i en reguleringsprosess med bred medvirkning. Flerbrukshallen og plasseringen ved Suhms gate har vært presentert på alle medvirkningsmøter. Nå skal forslagene vurderes grundig i planprosessen, med ordinær høring der alle får uttale seg.

Vi mener denne løsningen er den beste helhetsløsningen for bevaring, bymessig utvikling og kvalitet, tilgjengelighet, økonomi og rask realisering av et etterlengtet tilbud. Samtidig har vi stor forståelse for at naboene ønsker en trygg og grønn park – derfor foreslår vi en hall som nettopp gir bedre sammenheng mellom idrett og rekreasjon, og mer aktivitet som skaper trygghet. Vi mener som sagt at vi med dette styrker Marienlystparken, ikke ødelegger den. Vi vil også i videre vurdere delvis eller helt nedgravd løsning lenger mot NRKs tomt som i større grad kan opprettholde full åpenhet og siktlinjer. Vi undersøker også lokasjon under fotballbanen som FAU og Marienlyst Vel har spilt inn.

Vi oppfordrer alle som engasjerer seg til å lese utredningene som ligger åpent og tilgjengelig her, og som forhåpentligvis gir et mer korrekt bilde av situasjonen. Vi ønsker fortsatt god dialog med naboene og andre berørte for å finne den beste løsningen for Marienlyst.

Øyvind Svare Lorentzen

Direktør for Marienlyst-prosjektet
Ferd Eiendom

Ikonisk kulturarv med nye muligheter

Det nesten 90 år gamle Radiohuset er et nasjonalt landemerke som har spilt en sentral rolle i norsk samfunnsutvikling og kulturformidling. Bygget rommer noe av landets beste fasiliteter for lydproduksjon og kulturformidling. Ferd Eiendom ønsker å sikre at denne unike ressursen ikke går tapt når NRK flytter ut. 

– Radiohuset er en internasjonal kulturformidler, lokal identitetsbærer og et nasjonalt landemerke. Vår visjon er å bevare, videreutvikle og åpne opp bygningen for flere enn hva som er tilfelle i dag, sier Øyvind Svare Lorentzen, direktør for Marienlyst. 

Fra lukket til åpen arena

En sentral del av utviklingsarbeidet for Radiohuset er å tilgjengeliggjøre bygget for nye brukergrupper. De unike akustiske kvalitetene og spesialtilpassede studio- og produksjonsfasilitetene representerer en enestående ressurs som nå skal komme flere til gode. 

– Vi ønsker at kulturnæringen, fra profesjonelle aktører til barn og unge, skal kunne benytte bygningens ressurser til det beste for nærmiljøet, byen og samfunnet. Ved å åpne bygningen for nye miljøer og skape muligheter for samarbeid, kan Radiohusets betydning som formidlingsarena bevare sin posisjon og historiske rolle, forklarer Lorentzen. 

Konseptutvikling med kulturkompetanse

For å lykkes med transformasjonen kreves særegen kompetanse innen både kulturarv, arenaforvaltning og kulturproduksjon. Martin Revheim, som har erfaring fra utviklingen av Sentralen og god kjennskap til Radiohuset, er nå lånt ut fra Sparebankstiftelsen DNB for å lede dette arbeidet. 

Revheim har en bred bakgrunn innen kulturfeltet. Han er kjent for å ha skapt liv i bygg gjennom etableringen av Blå, ledet Kongsberg Jazzfestival og Kringkastingsorkesteret. Med erfaring fra styrearbeid i Det Norske Teater og Kulturrådet bringer han en bred kulturforståelse inn i prosjektet. 

– Radiohuset representerer en unik mulighet til å skape en åpen arena for kulturproduksjon og formidling. Bygget har helt spesielle kvaliteter som det ikke finnes maken til, forklarer Revheim. 

Mangfoldig bruk gjennom hele døgnet 

Revheim understreker at målet er å skape et konsept som består av flere delkonsepter, for å sikre mest mulig liv i bygget gjennom hele døgnet. 

– Det er viktig å tenke bredere enn tradisjonelle kulturhus som ofte er bygget rundt ett stort scenerom for en begrenset aktivitet. I tillegg har bygget en bred og lang historie å stå på skuldrene til, sier han. 

Han er også tydelig på at bygget må ha en nabolagsfunksjon:
– Det er lett å gå i fella at man etablerer det som en ny institusjon som vender nabolaget ryggen. Dette bygget må ha en funksjon for hele bydelen og byen, sier han. 

Bevarer Radiohusets sjel

Ferd Eiendom understreker at utviklingen av Radiohuset vil skje på byggets premisser, med respekt for dets historie og arkitektoniske kvaliteter. Målet er at bygningen fortsatt skal være en viktig kulturformidler, men for et bredere publikum. 

– En sentral tanke er at denne delen av norsk kulturarv ikke skal privatiseres, men tilgjengeliggjøres for alle. Vi ser at byggets funksjon og rasjonale, det allmenne som utgangspunkt, fortsatt er høyst relevant selv når NRK flytter ut. NRK har aldri vært en spisset institusjon, men basert på mangfold og bredde, og det er denne arven vi ønsker å videreføre, avslutter Revheim. 

–  Vi er stolte av å ha Jan Gehl med som rådgiver i Marienlyst-prosjektet. Han gir oss skarpe, konkrete råd, og det er betryggende å få bekreftet at vi allerede har gjort mye riktig, sier prosjektansvarlig Lise Almquist i Ferd Eiendom.

Gehl er en pioner innen menneskevennlig byutvikling og har i over 50 år forsket på hva som skaper liv mellom husene. Hans filosofi er enkel:

Byrom må utformes for menneskene som skal bruke dem – ikke bare for å fylle plass på kartet.

Jan Gehl besøkte Ferd og Marienlyst første gang i januar, da han holdt et inspirerende foredrag om byliv og byutvikling. Bare noen uker senere kom han tilbake for å holde en workshop med arkitektene og landskapsarkitektene på prosjektet. Her gikk han grundig gjennom planene og kom med konkrete innspill, blant annet om hvordan man skaper byrom folk faktisk har lyst til å oppholde seg i. 

– Før måtte man jo ut for å dra på jobb eller handle varer, det er det mange som ikke trenger lengre med hjemmekontor og netthandling. Så hvorfor skal folk ønske å være ute? Det er spørsmålet vi må svare på når vi planlegger byrom, sa Gehl under foredraget han holdt for Ferd tidligere i år.  

Han pekte spesielt på studentene som viktig brukergruppe for området – og stilte spørsmål ved hva som faktisk skal gjøre Marienlyst attraktivt for dem. 

Gehls råd har allerede ført til konkrete justeringer og styrking av viktige grep i prosjektet. For å skape en mer menneskelig skala i sentrale byrom, er byggehøyder rundt flere av de viktigste byrommene ytterligere senket. Hovedforbindelsen mot Blindern er justert for å skape en bedre flyt opp mot Blindern, og enkelte bygg er flyttet for å gi bedre plass og samspill mellom bebyggelse og uteområder. 

– Dette handler ikke om overfladiske endringer, men om hvordan folk faktisk bruker byen.

Gehl er tydelig på at mange prosjekter planlegger byrom som er for store. Han oppfordrer oss til å tenke mindre og grønnere, og bruke natur til å definere og aktivisere arealene, sier Almquist. 

For prosjektteamet har Gehls oppfølging vært både inspirerende og beroligende. 

– Han sa det rett ut: mange av feilene han ofte ser i prosjekter, har vi unngått. Det gir oss trygghet på at vi er på riktig vei, sier Almquist. 

Gehls engasjement i Marienlyst-prosjektet er en del av Ferd Eiendoms mål om å utvikle et område med tydelig identitet og høy kvalitet i både ute- og innerom.  

– Målet er å skape en levende bydel som inviterer til bruk, og ikke bare opphold. Marienlyst skal ha en stor bypark, nye kvartalsstrukturer og være åpent for alle. Vi er stolte over at Gehl vil rådgi oss, slik at området blir et sted folk har lyst til å besøke og oppholde seg, avsluttet Almquist. 

Ett av de viktigste elementene for å skape et levende og inkluderende byliv er utformingen av kantsonene – området der bygningene møter byrommet. For Lise Almquist, prosjektansvarlig for Marienlyst og arkitekt, er det avgjørende å sikre at kantsonene i prosjektet inviterer til aktivitet og fellesskap, samtidig som de ivaretar beboernes behov for privatliv.

Kantsonen spiller en viktig rolle for bylivet

Kantsonene har ofte blitt oversett i byutviklingen, men spiller en svært viktig rolle for bylivet. Almquist beskriver kantsonene som møte mellom bygningen og dens fasade, byrommet og forholdet mellom funksjonen inne og ute.  

– Kantsonen er der bylivet skjer. Det er der vi stopper opp, møter byen og hverandre. Derfor er det avgjørende at disse områdene både er attraktive og funksjonelle, slik at folk har lyst til å være der, forteller Almquist.

Det er nemlig i kantsonene bylivet utspiller seg – på fortauet, ved inngangene til butikkene, og i de små uteplassene som oppstår mellom bygningene. Dette er områdene der folk går, møter andre og oppholder seg.

Balanse mellom åpenhet og privatliv

I Marienlyst-prosjektet jobber arkitektene med å finne en balanse mellom å skape åpne og innbydende næringsfasader, samtidig som de ivaretar privatlivet til beboerne i første etasje.

– For næringsarealene handler det om å ha god kontakt mellom det som skjer inne i bygningene og ute på fortauet. Samtidig er det viktig at boligene på bakkeplan har en viss skjerming, så de som bor der kan ha et privat rom, sier Almquist.

For å oppnå dette, jobber de blant annet med å sikre riktige høydeforskjeller mellom gateplan og første etasje, soner for opphold og grønt langs fasadene samt bruk av inntrukne balkonger. Vinduer og inngangspartier må plasseres og utformes på en måte som muliggjør både kontakt og skjerming. Slik fungerer kantsonene både som møteplasser, buffere og som grønne soner. 

Inspirasjon fra nært og fjernt

Prosjektet har hentet inspirasjon både fra nærområdet og andre byer, både i Norge og utlandet. Almquist trekker frem nabolag som Fagerborg og Adamstuen som nære eksempler med mange vellykkede løsninger for kantsoner.

– Det finnes mange gode eksempler på hvordan kantsoner kan utformes i Oslo, med grønne forhager, vakre inngangspartier og hevede førsteetasjer. Vi ønsker å videreføre disse prinsippene til Marienlyst og i tillegg tilføre vårt eget særpreg, sier Almquist.

Marienlyst ligger i et av Oslos grønneste områder, og prosjektet tar hensyn til dette ved å integrere naturverdiene.

– Grønt er ikke bare en estetisk verdi. Det øker også kvaliteten på byrommene, og det er noe alle setter pris på, uavhengig av alder og bakgrunn. Grøntområdene gir liv og skjønnhet, og er en varig investering i både byrommet og livskvalitet, sier Almquist.

Et sted for alle

Medvirkning fra lokalsamfunnet har vært viktig i utviklingen av Marienlyst. Prosjektteamet har hatt mange møter med nærmiljøet for å få innspill på utformingen av byrommene.

– Det har vært veldig viktig for oss å lytte til de som bor i området. Deres innspill har vært uvurderlige når vi jobber med utformingen, sier Almquist.

Når Marienlyst står ferdig, håper Almquist at området vil bli sett på som et inkluderende, trygt og trivelig sted. Et sted der både beboere, næringsdrivende og besøkende kan føle seg hjemme.

– Vi ønsker at Marienlyst skal være et sted hvor folk har lyst til å oppsøke og tilbringe tid, enten det er for å oppleve kultur, handle, jobbe, bo eller bare gå en tur. Kantsonene skal bidra til at området føles levende og tilgjengelig for alle, uavhengig av om det er hektisk aktivitet eller en rolig søndag, avslutter Almquist.

Under Oslo kommunes kulturkonferanse 12. november fikk Ferd muligheten til å fortelle hvorfor kunst og kultur er viktig for oss, og hva vi ønsker å få til på Marienlyst. Vi delte våre erfaringer fra offentlig privat samarbeid gjennom Ferd Oslo-satsing og vi diskuterte hvordan vi kan få til mer når vi jobber sammen.

Ferd Eiendom mener kunst og kultur spiller en viktig rolle i en attraktiv by. Derfor er det vår ambisjon å gi det en sentral plass på Marienlyst. For å oppnå dette er det nødvendig med et samarbeid mellom kommersielle aktører, frivillige, ideelle organisasjoner, lag, stiftelser og ikke minst det offentlige. Ferd Eiendom kan ikke gjøre dette alene.

– Vi får nå mulighet til å åpne opp et område med en helt spesiell historie og utrolige kvaliteter som ikke har vært så tilgjengelig tidligere, sa direktør for Marienlyst-prosjektet Øyvind Svare Lorentzen, fra scenen på MUNCH-bygget under kulturkonferansen til Oslo kommune.

Marienlyst byr på unike muligheter for samarbeid mellom det offentlige og private. Dette ser vi spesielt i Kringkastingshuset, et historisk bygg med mange muligheter for kunst- og kulturproduksjon. Gjennom å åpne huset for publikum og fylle rom med nytt liv, ønsker Ferd Eiendom å legge til rette for nye kulturøyeblikk for byen og landet.

– Vi tror magien og merverdien kan skapes når bredden og det profesjonelle møtes. Det betyr at samspillet med det private og det offentlige spiller en helt avgjørende rolle for å lykkes, fortsetter Lorentzen.

Under konferansen til Oslo kommune ble vi i Ferd bedt om å fortelle hva vi tror er avgjørende for et godt samarbeid mellom det offentlige og private. Vi mener at følgende tre punkter vil bidra til å utløse mer engasjement og ressurser fra private aktører:

1. Åpenhet om planer, strategier og utfordringer
2. Langsiktighet i budsjettering og ambisjonsnivå
3. Finn en samarbeidsmodell og en organisering som fungerer for begge parter

– Det er ikke noe enkelt svar på hvordan man oppnår det beste for alle involverte, men vi tror på nye måter å få til dette på og forsøker på mange måter å tjuvstarte dette samarbeidet. Vi er nå litt åpent søkende på Marienlyst, og gjennom Oslo-satsningen som Ferd har etablert, har vi begynt å gjøre oss noen erfaringer, avslutter Lorentzen.

Advent markerer ventetiden frem mot jul. For mange er dette travle dager med mye som skal gjøres før den store dagen. For å spre litt juleglede i en ellers hektisk tid inviterte Ferd Eiendom Sølvguttene til Majorstuhjemmet for en tradisjonsrik julekonsert for beboerne 11. desember.

Sølvguttene er en viktig del av historien til Marienlyst, og mange kjenner koret fra sin tradisjonsrike konsert hver julaften på NRK. Bare et steinkast unna Kringkastingshuset ligger Majorstuhjemmet.

Det ble en varm og rørende stemning da Sølvguttene fylte Majorstuhjemmet med sine vakre julesanger. Konserten ble en påminnelse om julens sanne verdi – å dele øyeblikk med hverandre.

– Sølvguttene er en viktig del av den historiske arven fra Marienlyst, derfor er det naturlig at de også blir en del av fremtiden der, sier Øyvind Svare Lorentzen, direktør for Marienlyst-prosjektet i Ferd Eiendom.

– Vi har startet en dialog med Sølvguttene om hvordan Marienlyst kan forbli korets «hjem» etter at NRK flytter til Ensjø, legger Marienlyst-direktøren til.

Ferd Eiendom takker Sølvguttene som stilte opp i en travel adventstid for å spre juleglede på Majorstuhjemmet for beboerne og oss i Ferd Eiendom. Vi ønsker også å takke Majorstuhjemmet for å ønske oss velkommen.

God jul!

Gode byrom er mer enn bare bygninger og gater. Store byparker gir rom for ro, lek og kreativitet innimellom et yrende byliv.

I dag eksisterer det allerede flere store grøntområder på Marienlyst. Og selv om områdene samlet sett er like store som St. Hanshaugen, oppleves de ikke slik. De fremstår som utilgjengelige og oppstykket. Det attpåtil få møtesteder og gode tilbud i området, som for eksempel en kafe.

– På Marienlyst ønsker vi i Ferd Eiendom å åpne opp grøntområdene, knytte dem sammen og skape en stor sammenhengende bypark, sier direktør for Marienlyst-prosjektet, Øyvind Svare Lorentzen.

Som en del av utviklingen ønsker Ferd Eiendom å tilføye nye møte- og lekeplasser, aktivitetsområder og serveringstilbud i og rundt byparken.

Men kanskje viktigst av alt skal byparken på Marienlyst være et sted for de små og store kulturopplevelsene, understreker Svare Lorentzen.

Den nye byparken blir en viktig del av forbindelsen mellom Majorstuen, Marienlyst/NRK-tomten og Blindern. Store trær og vegetasjon skal bevares og løftes frem som hovedattraksjoner langs fredelige stier og gi lun skygge rundt lekeplasser og idretts- og aktivitetsområder.

– Vår ambisjon er å skape en bypark hvor beboere, studenter, barn og de som jobber på Marienlyst kan slappe av, ta seg en kopp kaffe, spille ball, lese en bok i skyggen av store trær eller bare gå seg en tur gjennom parken, sier Svare Lorentzen.

Utviklingen av Marienlyst-prosjektet vil ikke bare tilføre nye boliger, næringseiendom og byliv til området. Grøntområdene på Marienlyst skal bli en av de viktigste attraksjonene og et trekkplaster for Oslos befolkning og tilreisende.

– I vårt forslag bevarer vi de viktige naturverdiene, i tillegg tilfører vi flere grøntområder til Marienlyst enn hva det er i dag. Marienlysts grønne identitet blir med andre ord enda sterkere i fremtiden, sier Svare Lorentzen.

– Vi ser for oss at den store byparken skal balansere det levende bylivet med ro og fred og god plass til rekreasjon og lek, avslutter Svare Lorentzen.