Holter hadde en visjon om å fange selve essensen av Oslo i bygget, og denne essensen følte han var endring. Derfor insisterte han på at bygget skulle bygges lengre inn på tomten enn planlagt, for han så for seg at de kom til å trenge ekstra plass for det som skulle bli et stadig større bygg og område. De skulle jobbe modulbasert for å møte et stadig større marked og publikumsbehov.

Foto: Byggekunst/Arkitektur N

A-fløyen og sjefskontorene ble utvidet ettersom de norske nazistene mente de var for små, og det ble bygget en hemmelig trappegang mellom kontorene og ned til styrerommet — slik at ledelsen kunne møtes i skjul uten å vekke oppsikt i resten av bygget. Videre utgjorde det fem etasjes lange relieffet som går gjennom Kringkastingshuset en av veggene til nazistenes sykehus og likkjeller, og dette relieffet med stjernebilder står den dag i dag.

Foto: Holter, Nils / Oslo Museum

Da tyske og norske nazister rykket inn i Kringkastingshuset, som på dette tidspunkt ikke er stort mer enn et skall, møtte arkitekt Holter og byggekomiteen på et dilemma. Enten måtte de gi fra seg styringen av byggeprosjektet til Nasjonal Samling, eller så måtte de fortsette byggeprosessen og la tyskerne stå for finansieringen. De gikk for sistnevnte. På grunn av dette har nazistene også fått satt sitt preg på Kringkastingshuset.

1945 Foto: Julsrud, Erik / Norsk Teknisk Museum

20. august 1960 erklærer kong Olav fjernsynet som offisielt åpnet i Norge, og NRK starter med regulære fjernsynssendinger med rundt 100 ansatte i fjernsynet. Men det er ikke før i 1961, da hele Europa får følge menneskehetens første romferd direkte på TV, at fjernsyn setter sitt grep som det neste store massemedium.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen annonserer at NRK planlegger å flytte til nye skreddersydde lokaler (til Ensjø i Oslo). Bakgrunnen for dette er at selve bygningsmassen er upraktisk for moderne radio- og TV-produksjon, ettersom fasilitetene er teknisk utdatert og kostbart å vedlikeholde.

Foto: ANTI