En gang mellom 1733 og 1804: Olav Haagensen Blinderen, en pioneer innen norsk landbruk, ser utover jordet fra vinduet sitt på Nedre Blindern Gård. Han ser på potetene sine som han vet vil ta landet med storm, han ser på de vakre morelltrærne sine, han ser på de nye plantene som gjennom hans nytenkende driftsmåte og dyrking nå er en realitet i Norge, og tenker på hva mer han kan dyrke her. Men det han ikke ser er at innovasjonene og transformasjonen som karakteriserer akkurat hans jorde, bare så vidt har begynt.

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum

Etablering av Norsk Rikskringkasting

Etablering av Norsk Rikskringkasting

Norsk Rikskringkasting (NRK) blir opprettet som et statlig kringkastings­­­selskap. Misjonen er å overta og videreutvikle de allerede etablerte, private kringkastings­selskapene i Norge. Dette skulle skape en enhetlig utbygging av kringkastingsvirksomheten i landet, og samle Norge.

Foto: Holter, Nils / Oslo Museum

Foto: Holter, Nils / Oslo Museum

Tirsdag 6. september 1938 klokken 14:30 blir første spadestikk gjort på åkeren som skal bli en av Oslos mest ikoniske områder.

Foto: Holter, Nils / Oslo Museum

Foto: Holter, Nils / Oslo Museum

Foto: Byggekunst/Arkitektur N

Foto: Byggekunst/Arkitektur N

Holter hadde en visjon om å fange selve essensen av Oslo i bygget, og denne essensen følte han var endring. Derfor insisterte han på at bygget skulle bygges lengre inn på tomten enn planlagt, for han så for seg at de kom til å trenge ekstra plass for det som skulle bli et stadig større bygg og område. De skulle jobbe modulbasert for å møte et stadig større marked og publikumsbehov.

Foto: Byggekunst/Arkitektur N

Foto: Byggekunst/Arkitektur N

Nils Holter vinner arkitektkonkurranse og får, sammen med mentor Ole Øvergård, oppdraget om å designe og bygge det nye Kringkastingshuset på Marienlyst. Mange områder, bl.a. Tøyen og Kontraskjæret, blir vurdert som lokasjon, men i 1936 ble det ved Stortingsvedtak besluttet at det skal ligge på Marienlyst.

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum

A-fløyen og sjefskontorene ble utvidet ettersom de norske nazistene mente de var for små, og det ble bygget en hemmelig trappegang mellom kontorene og ned til styrerommet — slik at ledelsen kunne møtes i skjul uten å vekke oppsikt i resten av bygget. Videre utgjorde det fem etasjes lange relieffet som går gjennom Kringkastingshuset en av veggene til nazistenes sykehus og likkjeller, og dette relieffet med stjernebilder står den dag i dag.

Foto: Holter, Nils / Oslo Museum

Foto: Holter, Nils / Oslo Museum

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Byarkiv

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Byarkiv

Da tyske og norske nazister rykket inn i Kringkastingshuset, som på dette tidspunkt ikke er stort mer enn et skall, møtte arkitekt Holter og byggekomiteen på et dilemma. Enten måtte de gi fra seg styringen av byggeprosjektet til Nasjonal Samling, eller så måtte de fortsette byggeprosessen og la tyskerne stå for finansieringen. De gikk for sistnevnte. På grunn av dette har nazistene også fått satt sitt preg på Kringkastingshuset.

1945 Foto: Julsrud, Erik / Norsk Teknisk Museum

1945 Foto: Julsrud, Erik / Norsk Teknisk Museum

Den tyske okkupasjonsmakten tar kontroll over NRK og Vidkun Quisling proklamerer over radio at han tar over makten i Norge — og med det var verdens første statskupp gjennom radio et faktum.

Foto: Widerøes Flyveselskap / Helge Skappel / Oslo Byarkiv

Foto: Widerøes Flyveselskap / Helge Skappel / Oslo Byarkiv

Krigen forårsaket naturligvis forsinkelser i byggeprosessen, men nå står endelig det ikoniske Kringkastingshuset og Store Studio ferdig, 12 år etter første spadestikk. Byggene ble ikke helt som de hadde originalt planlagt, for menneskehetens mørkeste tid hadde også satt sine spor i Kringkastingshuset.

Foto: Karl Teigen / Teigens Fotoatlelier

Foto: Karl Teigen / Teigens Fotoatlelier

På grunn av NRKs sterke vekst, ble Kringkastingshuset raskt for lite for NRK, og i 1963 startet byggearbeidet på Fjernsynshuset. I 1969 åpnet de to første studioene. NRK har nå plassen og rommene de trenger til å fortelle de underholdende og viktige historiene de neste 50+ år.

"Housewarming party" / NRK Rundtur i det nybygde Fjernsynshuset

NRK følger opp den store veksten med å utvide sitt programtilbud de neste 10 årene, med formål om å tilby noe for alle. Klassikere som “Kvitt eller Dobbelt”, og “Lekestue for de minste” (Barne-TV) dukker opp på nordmenns skjermer rundt om i landet.

20. august 1960 erklærer kong Olav fjernsynet som offisielt åpnet i Norge, og NRK starter med regulære fjernsynssendinger med rundt 100 ansatte i fjernsynet. Men det er ikke før i 1961, da hele Europa får følge menneskehetens første romferd direkte på TV, at fjernsyn setter sitt grep som det neste store massemedium.

Kong Olav åpner fjernsynet 20. august 1960 / NRK

Foto: ukjent fotograf/ Norsk Teknisk museum

Foto: ukjent fotograf/ Norsk Teknisk museum

Foto: ANTI

Foto: ANTI

Glassgården, det nyeste av NRKs bygg, står ferdig, og NRKs 110 000–120 000 kvadratmeter er fylt med alle byggene det kommer til å ha fram til 2022. Glassgården huser NRKs utviklingsavdeling, kommunikasjonsavdeling, opplæringsavdeling, samt enkelte ledelses- og administrasjons­funksjoner. I 10 år skal husets hovedetasje også fungere som et samlende opplevelsessenter for besøkende, der de kan lære om NRKs historie og virksomhet, samt prøve seg som værmeldere eller nyhetsopplesere i spesialdesignede simulatorer.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Foto: Terje Pedersen / NTB

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen annonserer at NRK planlegger å flytte til nye skreddersydde lokaler (til Ensjø i Oslo). Bakgrunnen for dette er at selve bygningsmassen er upraktisk for moderne radio- og TV-produksjon, ettersom fasilitetene er teknisk utdatert og kostbart å vedlikeholde.

Foto: ANTI

Foto: ANTI

Historien

Åker, radiostasjon, sykehus for nazistene, hub for Norges viktigste historieforteller — Marienlyst, med NRK i sentrum, har vært mange ting og skal bli mer. For å bære fakkelen videre for NRK, som i snart 90 år har skapt et rom for alle og som har gitt oss det vi forventet – og ikke minst det vi ikke forventet – skal Marienlyst bli et utadvendt og upolert strøk som overrasker og som alle i byen kan kalle sitt.

Ferd er opptatt av å etterlate seg noe som varer og som tar vare på NRKs rike kulturarv på Marienlyst, samtidig skal de skape ny aktualitet for et område i endring. Slik speiler den begivenhetsrike historien til Marienlyst Oslo – en by i evig transformasjon. Scroll deg tilbake i tid og opplev transformasjonen.

Scroll for å navigere til høyre eller venstre

Ferd eiendom utvikler Marienlyst

Vi skal skape et mangfoldig, grønt og levende urbant område som ivaretar og utvikler Marienlyst sine unike kulturopplevelser- og naturkvaliteter.

Arkitektur

Parallelloppdrag Kringkastingshuset

Ferd Eiendom gjennomførte våren 2022 et parallelloppdrag som omfatter en mulighetsstudie for utvikling av Kringkastingshuset på Marienlyst. Følgende arkitektkontorer var invitert til å delta i oppdraget: LPO Arkitekter, Mellbye Arkitektur, KIMA Arkitektur og Nordic — Office of Architecture.

2014

Forstudie

Forstudie, NRK ser på muligheten for salg

2017

Mulighetsstudie

Fem arkitektkontorer med i mulighetsstudie

2018

Regulering

Oppstart regulering

2019

Salgsprosess

NRK starter salgsprosessen

2020

Godkjenner salg

Generalforsamlingen i NRK godkjenner salg

2020

Ferd kjøper

Ferd Eiendom kjøper NRK-tomten på Marienlyst

2020

Lille studio

Lille Studio opprettes som medvirkningsarena

2021

Restart

Fot i bakken, restart fra Ferd Eiendom

2021

Visjonsprosess

Workshoper, visjonsprosess gjennomføres

2021

Bærekraft strategi

Arbeidet med strategi for bærekraftig byutvikling starter

2022

Byutvikling

Strategi for bærekraftig byutvikling ferdigstilles

2022

Områdemodning

Områdemodning, nye medvirkningsprosesser og kommunikasjonskanaler opprettes

2024

Planforslag

Slik vil Ferd Eiendom åpne Marienlyst - se de første skissene

Ferd Eiendoms forslag til byplangrep for Marienlyst er sendt inn til Plan- og bygningsetaten. Det betyr at de første skissene som viser hvordan Marienlyst kan bli i fremtiden er klare. Her kan du lese om hvilke ambisjoner vi har for området og hvordan det kan bli i fremtiden. Les mer

Visjon

Tirsdag 6. september 1938 klokken 14.30 samlet en gjeng borgere seg i en åker omkranset av drivhus på Marienlyst. Statsråd Nils Hjelmtvedt i Johan Nygaardsvolds regjering sto klar med spade ved et skogholt, mens begivenheten ble kringkastet direkte. Norsk Rikskringkasting skulle endelig få sitt etterlengtede kringkastingshus; så langt hadde NRK hatt tilhold i flere gårder i Oslo, bygninger det var liten fremtid i.

Marienlyst skal skape et mangfoldig, grønt og levende urbant område som ivaretar og utvikler Marienlyst sine unike kulturopplevelser- og naturkvaliteter.

Les hele Bærekraft strategien ↓

Prosjektet har til hensikt å skape lønnsom utvikling gjennom ivaretakelse av miljømessig og sosial bærekraft som en ny måte å tenke urban utvikling på.

Medvirkning

Lille Studio er etablert som medvirkningsarena for utviklingen av NRK-tomten. Oslo skal bli en grønnere, mer skapende og inkluderende by. Skal vi få til dette og skape et levende bo- og bymiljø på Marienlyst, er det behov for å gjøre medvirkning med nærområdet. Medvirkning betyr at vi ønsker å kartlegge behov og ønsker, samt engasjere for å kunne sikre at det nye prosjektet vil tilføre bydelen noe unikt. Les mer om Lille Studio og om hvordan du kan bidra til at Marienlyst blir et enda bedre sted å bo, jobbe og leve i årene som kommer.

Innspill

Har du spørsmål, forslag eller ønsker en prat om noe du engasjerer deg for i forbindelse med utviklingen av Marienlyst? Ta kontakt med oss her via dette skjemaet, eller send oss en epost! Du finner kontaktinformasjon nederst på siden.

Vi skal forsøke å svare så snart som mulig!

Delta

Vi har ikke delt den digitale undersøkelsen eller påmeldinger til verksteder enda, men om du ønsker å få tilsendt dette på e-post, kan du legge igjen adressen din under.